Frk. Thilesens skole

Frk. Thilesens skole var en privatskole som lå nederst i Bekkelagsveien i Oslo (daværende Aker herred). Fra 1890-årene gikk de fleste barna på Nedre Bekkelaget på privatskole. Den ble først drevet av Fransiska Dorff og søsteren Karen i Mosseveien 149. Hun overdro skolen i 1896 til en av sine lærerinner, frøken Sofie Thilesen. Etter kort tid flyttet frk. Thilesen skolen til landhandler Stenhammers hus i Mosseveien 146 og i 1902 til eget hus i Bekkelagsveien 2. Her ble skolen værende til den ble nedlagt i 1931. På folkemunne het skolen bare ”Tilla”. Fra 1905 til 1916 førte skolen elevene fram til middelskoleeksamen, men hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. Tilla ble en veldig populær skole, og elevtallet steg etter hvert til ca. 100. Fra 1916 til 1931 ble den drevet som forskole som forberedelse til opptak på middelskole. Etter at skolen ble nedlagt, var det en tid postkontor i huset. Blant elevene ved skolen kan nevnes fly- og polarpioneren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965).

Bekkelagsveien 2 i Oslo, fra 1902 til 1931 kjent som Frk. Thilesens skole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Skjørtene ned i buksa

Ungene kunne begynne på skolen når de var 5 år gamle. På skolen gikk to og to klasser sammen. Men første klasse gikk for seg, og så var andre og tredje klasse sammen og fjerde og femte klasse gikk sammen mens sjetteklasse gikk også for seg. Guttene og jentene hadde gymnastikk sammen. Jentene puttet foldeskjørtene ned i sine store bukser, sånne som var lodne på innsiden. Når jentene skulle turne, da gjaldt det å ha skjørtet skikkelig ned i buksene. Det hendte noen gjorde noe som de måtte straffes for. Straffen var å sitte i skammekroken. Det var en stol som sto borte i kroken og der måtte man sitte hvis man hadde vært ulydige. En eldre dame forteller at hun aldri ble straffet fordi hun var «gullungen» til frøken.

Gammeldagse lærerinner

Frøken Thilesen hadde elevene meget stor respekt for. I tillegg var det to lærerinner, frøken Elna og frøken Thora. Elna ble gift med en svensk operasanger og de bodde her. Lærerinnene ble alltid kalt frøken selv når de var gift. Det er mulig at de var søstre og nieser til frøken Thilesen. Frøken Thora var temmelig streng, ja meget streng. Elna var en ivrig kunstnersjel, hadde vært sangerinne og var flink til å tegne. Hun var tegnelærerinne og danselærerinne.

I kjelleren var det danseskole, eller gymnastikksal, som de kalte det. Der hadde hun et eldgammelt orgel som sto i det lille karnappet, det var temmelig medtatt, hvilket elevene ikke forstod, de sto rundt og sang. En tidligere elev forteller at «Min mor sendte meg til den danseskolen, da jeg var alt for liten. Jeg skulle ikke vært der ennå – med den følgen at ingen av guttene ville danse med meg for jeg var så liten. Mamma klaget til frøken Elna på at jeg ikke danset – mamma gikk alltid i bresjen for meg. Jeg måtte så danse med frøken Elna.»

Privatskolen

Elevene hadde fransk i 4. og 5. klasse. Fra 6. klasse kunne elevene fra privatskolen begynne på middelskolen, ikke som elever fra andre skoler, der måtte man går over til middelskolen først fra 7. klasse. Det kom av at på Tilla hadde man mer språk. Det var ofte ikke mer enn 5-6 elever i hver klasse eller det kunne være 8-10 stykker. Alle elevene ble hørt hver dag. Tilla var betalingsskole, en måtte betale 30 kroner pr. måned. Det var voldsomt meget og de måtte også selv holde seg med skolebøker. En tidligere elev forteller at både moren og onkelen hadde gått på denne skolen, og da skulle hun også gå der for å følge tradisjonen.

Høye «Forder»

Svingen i Bekkelagsveien rett utenfor skolen er både skrekkelig bratt og svingete. En kald aften hente det noe dramatisk, en kjørekar med hest og vogn veltet i svingen og de ble liggende på trammen på skolen. Kjørekaren ble liggende temmelig medtatt og alle husmødrene kom styrtende til for å hjelpe til. Det var jo ingen legevakt som kom til med en gang den gangen. Moren til en av elevene kom ned med varm suppe til ham.

En gang falt det en bil – en av disse høye gammeldagse Fordene gjennom sprinkelgjerdet og ned på gårdsplassen. Da kom frøken korrekt ut på plassen og sa: ”har vi tatt nummeret på den?”

Lærerinnene hadde selv en høy gammel Ford som ble kalt for «tørkeloftet». Når de dro på tur, satt de to enslige damene i baksetet og frøken Elna staselig foran ved siden av sin mann. De to damene i baksetet hadde alltid hatter på seg.

Rett over veien, i Bekkelagsveien 3, holdt skomaker Tomter og advokatene Heber & Heber til. Begge foretagender hadde sitt skilt. På det ene sto det «Skomaker Tomter» og på det andre sto det «Tomter til salgs».

Frk. Thilesen 80 år

Sofie Thilesen fylte 80 år 30. september 1930. I den anledning hadde Aftenposten i sin utgave dagen før denne omtalen av henne:

Skolebestyrerinne frøken Sofie Thilesen fyller i morgen 80 år. Frøken Thilesen er født i Drammen og har helt fra sine unge år ofret sig for skolen og skolens gjerning. I de siste 30 år har hun drevet Bekkelagets privatskole – først som middelskole, senere som forskole. Til 80-årsdagen, som hun vil feire i Bygdø allé 18, Oslo, vil hun sikkert motta mange hilsener fra familie, venner og tidligere elever.

Samme år som hun fyllte 80 år, fikk frøken Thilesen også Kongens fortjenstmedalje.

Kilder

  • Eldrerådets samling av intervjuer. Ba Lie var primus motor i prosjektet.
  • «Bekkeleiene fiskerlaget» Selskapet til Bekkelagets vel – 1892 – 1992.
  • Foredrag av Irene Muribøe Larsen
  • Aftenposten 29. september 1930.
  • Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 32: Thilesens skole i Bekkelagsveien.


  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.