Frogner hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gården pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritzschler]] (Søndre Frogner).  
I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gården pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritzschler]] (Søndre Frogner).  


I 1744 ble brukene så samla igjen. [[Ulrik Frederik de Cicignon]], som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av [[Johan Henrik Garmann]], som var gift med enka etter von Tritschler. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)|Hans Jacob Scheel]]. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen  er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.  
I 1744 ble brukene så samla igjen. [[Ulrik Frederik de Cicignon]], som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av [[Johan Henrik Garmann]], som var gift med enka etter Tritzschler. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)|Hans Jacob Scheel]]. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen  er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.  


Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.
Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.


Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.
Scheel forbygget seg og måtte i 1760 selge gården til [[Fredrik Clauson]], senere eier av [[Bærums Verk]]. Hans enke gifta seg med [[Bernt Sverdrup]], slottsprest på [[Akershus slott og festning|Akershus]] og sogneprest i [[Aker prestegjeld|Aker]]. Sverdrup solgte videre i 1787 til [[rittmester]] [[Ivar Elieson (1762–1815)|Ivar Elieson]] (1762–1815), som allerede i 1790 solgte til [[Bernt Anker]]. Men i hans korte eiertid kjøpte han halvparten av nabogården [[Store Frøen]], arealene på vestsiden av Frognerelva. Dette området utgjør nå mesteparten av [[Vigelandsanlegget]]. Det er mulig at han i denne handelen opptrådte som stråmann for Bernt Anker, som han solgte Frogner til kort tid etter.
Skribenter
95 734

redigeringer