322 339
redigeringer
Frogner kirke og kirkegård (Lier) (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 14:35
, 26. mar. 2014ingen redigeringsforklaring
m (liten skrivefeil) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Kirkegården har flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Blant de gravlagte er prest og stortingsmann [[Frederik Rode]] (1800–83), opphavsmann til navnet [[Rodeløkka]] i Oslo.</onlyinclude> | Kirkegården har flere gravminner fra 1700/1800-tallet i form av både jernkors og liggende stein- og jernplater. Blant de gravlagte er prest og stortingsmann [[Frederik Rode]] (1800–83), opphavsmann til navnet [[Rodeløkka]] i Oslo.</onlyinclude> | ||
== | ==Kirken== | ||
{{thumb høyre| Frogner prestegård Lier 2012.jpg | Frogner prestegård (Lier prestegård) ligger ved Frogner kirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Frogner prestegård Lier 2012.jpg | Frogner prestegård (Lier prestegård) ligger ved Frogner kirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Frogner kirke i Lier er en korskirke i mur, innviet 1. november 1694 av biskop [[Hans Rossing]]. Kirken har rundt 400 sitteplasser. Arkitekt er ukjent. Kirken erstattet en middelalderkirke samme sted, som brant i 1651 etter et lynnedslag. Årstallet 1694 er å finne på kirkens endevegg mot øst. Kirkens lengde er 28 meter, største bredde 19 meter. | Frogner kirke i Lier er en korskirke i mur, innviet 1. november 1694 av biskop [[Hans Rossing]]. Kirken har rundt 400 sitteplasser. Arkitekt er ukjent. Kirken erstattet en middelalderkirke samme sted, som brant i 1651 etter et lynnedslag. Årstallet 1694 er å finne på kirkens endevegg mot øst. Kirkens lengde er 28 meter, største bredde 19 meter. | ||
Kirken ble solgt til private i 1723, men ble tilbakekjøpt av bygdefolket i 1752. Kommunen overtok i 1842. Dette mønsteret kjennes igjen for en rekke andre norske kirker i denne perioden. | Kirken ble solgt til private i 1723, men ble tilbakekjøpt av bygdefolket i 1752. Kommunen overtok i 1842. Dette mønsteret kjennes igjen for en rekke andre norske kirker i denne perioden. Kirken var i 1814 [[valgkirke]] for prestegjeldet. | ||
Døpefonten, en av lysekronene og den ene av de to kirkeklokkene har samme alder som den nåværende kirken. Den andre kirkeklokka ble støpt i 1736. | Døpefonten, en av lysekronene og den ene av de to kirkeklokkene har samme alder som den nåværende kirken. Den andre kirkeklokka ble støpt i 1736. | ||