Skribenter
95 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet<ref name="gogstad">{{Kilde artikkel|forfatter=Gogstad, Anders Chr.|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund|utgivelsesår=2008|nummer=4|side=333|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> og være underlagt den tyske hærens overkommando.<ref>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.</ref> Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Ernst Klee]]|tittel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945|utgivelsesår=2005|forlag=Fischer Taschenbuch Verlag|utgivelsessted=Frankfurt am Main|utgave=andre oppdaterte|isbn=3-596-16048-0|side=198|sitat=Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit}}</ref> | En bakgrunn for Høyesterettskonklusjon var at Tysk Røde Kors var, som det øvrige tyske organisasjonsliv fullstendig nazifisert etter å ha blitt omorganisert etter førerprinsippet fra midten av 1937 og fullstendig innlemmet i det nasjonalsosialistiske stats- og militærapparatet<ref name="gogstad">{{Kilde artikkel|forfatter=Gogstad, Anders Chr.|tittel=Gjemt eller glemt: Norske kvinner i tysk sanitetstjeneste under Den annen verdenskrig|publikasjon=Michael, Det norske medicinske samfund|utgivelsesår=2008|nummer=4|side=333|url=http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=72709&treeRoot=72517&element=Subsek3&a=1|besøksdato=26. juli 2015}}</ref> og være underlagt den tyske hærens overkommando.<ref>Lower, Wendy: ''Hitler's Furies: German women in the nazi killing fields'', s. 47. London: Chatto & Windus, 2013.</ref> Tysk Røde Kors uttalte at «idag framstår det et nytt, slagkraftig Tysk Røde Kors, organisert i en soldatmessig form og nasjonalsosialistisk ledet, klar til innsats».<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Ernst Klee]]|tittel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945|utgivelsesår=2005|forlag=Fischer Taschenbuch Verlag|utgivelsessted=Frankfurt am Main|utgave=andre oppdaterte|isbn=3-596-16048-0|side=198|sitat=Heute steht ein neues, schlagkräftiges Deutsches Rotes Kreuz, in soldatisch-straffer Form organisiert und nationalsozialistisch geführt, zu jedem Einsatz bereit}}</ref> | ||
Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års tvangsarbeid, men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen. | Straffene som ble idømt, var lavere enn for [[frontkjemper]]ne. En del av frontsøstrene ble også tiltalt for medlemskap i Nasjonal Samling eller for andre forhold. Den strengeste straffen som ble gitt en frontsøster var på tre års [[tvangsarbeid]], men i det tilfellet var det også andre alvorlige forhold inne i bildet. Kvinnene ble også dømt til å betale tilbake lønna de hadde fått. Noe av de som kompliserte sakene var nettopp det at mange også var tiltalt for andre forhold, og da særlig medlemsskap i NS. Videre var det slik at NS i 1944 tildelte Frontkjempermerket til omkring 400 frontsøstre, og dermed sidestilte deres krigsinnsats med [[Frontkjemper|frontkjempernes]].<ref>«400 frontsøstre vil no få frontkjempermerket», ''Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen'' 1944-09-30. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordtrondelaginntrondelagen_null_null_19440930_0_77_1}}.</ref> I rekrutteringsarbeidet ser man også at det å bli frontsøster omtales som å være med på «den totale innsats»<ref>Jf. «Enda en hirdjente som frontsøstar», Agder Tidend 1944-10-11. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19441011_26_237_1}}.</ref>; fra NS' side var det altså en del av krigsinnsatsen. At man i 1945 derfor i utgangspunktet så på det som ulovlig tysk tjeneste er dermed ikke til å undre seg over; det store spørsmålet er om man burde ha klart å besinne seg i rettssalen. | ||
[[Hanna Kvanmo]] (1926-2005), som var frontsøster, gjenga i boka ''Dommen'' rettsdokumentene fra sin egen sak, og den kan tjene som et eksempel på slike saker. Hun ble sikta for deltakelse i Tysk Røde Kors, medlemskap i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) samt at hun hadde søkt opptak i Nasjonal Samling i 1942. Hun erkjente de to første punktene, men nekta for å ha søkt opptak i NS. Retten kom til at hun hadde søkt opptak i NS, men at hun var for ung og dermed ble overført til NSUF og dermed ikke kunne straffes for begge deler. Hennes unge alder da hun gikk i tysk tjeneste - hun hadde også arbeidet for tyskerne før hun ble frontsøster, uten at dette ble et eget tiltalepunkt - ble sett som formildende. Samtidig ble det ansett som skjerpende at hun gjorde tjeneste fra 1941 helt til krigens slutt i 1945. I første rettsinstans ble hun dømt til ett års fengsel og tap av sivile rettigheter i ti år. Ved ankebehandling ble fengselsstraffen satt ned til åtte måneder, mens tap av sivile rettigheter ble stående. Saken ble anka videre til Høyesterett, som la vekt på hennes unge alder og at hun hadde vært internert av allierte styrker i Tyskland og dermed kunne anses å ha sona en del av straffen. Fengselsstraffen ble gjort betinga med prøvetid på tre år, mens rettighetstapet ble stående. | [[Hanna Kvanmo]] (1926-2005), som var frontsøster, gjenga i boka ''Dommen'' rettsdokumentene fra sin egen sak, og den kan tjene som et eksempel på slike saker. Hun ble sikta for deltakelse i Tysk Røde Kors, medlemskap i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) samt at hun hadde søkt opptak i Nasjonal Samling i 1942. Hun erkjente de to første punktene, men nekta for å ha søkt opptak i NS. Retten kom til at hun hadde søkt opptak i NS, men at hun var for ung og dermed ble overført til NSUF og dermed ikke kunne straffes for begge deler. Hennes unge alder da hun gikk i tysk tjeneste - hun hadde også arbeidet for tyskerne før hun ble frontsøster, uten at dette ble et eget tiltalepunkt - ble sett som formildende. Samtidig ble det ansett som skjerpende at hun gjorde tjeneste fra 1941 helt til krigens slutt i 1945. I første rettsinstans ble hun dømt til ett års fengsel og tap av sivile rettigheter i ti år. Ved ankebehandling ble fengselsstraffen satt ned til åtte måneder, mens tap av sivile rettigheter ble stående. Saken ble anka videre til Høyesterett, som la vekt på hennes unge alder og at hun hadde vært internert av allierte styrker i Tyskland og dermed kunne anses å ha sona en del av straffen. Fengselsstraffen ble gjort betinga med prøvetid på tre år, mens rettighetstapet ble stående. | ||