Fyrarkiver: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 34: Linje 34:
Forbruksregnskaper, journal for tåkehornet, journal for radiofyret og oljeleveranser har med den daglige drift å gjøre. For installasjonene utenom selve hovedfyret, for eksempel tåkeluren/hornet eller radiofyret, dreier det seg mest om små arkivenheter (1 – 2 journaler), da verken tåkelur eller radiofyr var i konstant drift. Radiofyret kom ikke i bruk i Norge før 1923.  
Forbruksregnskaper, journal for tåkehornet, journal for radiofyret og oljeleveranser har med den daglige drift å gjøre. For installasjonene utenom selve hovedfyret, for eksempel tåkeluren/hornet eller radiofyret, dreier det seg mest om små arkivenheter (1 – 2 journaler), da verken tåkelur eller radiofyr var i konstant drift. Radiofyret kom ikke i bruk i Norge før 1923.  


Regnskapsbøker og regnskapsprotokoller for tåkesignalet inneholder alle inn- og utbetalinger mellom fyrstasjonen og omverdenen. Regnskap ble sendt til Fyrinspektøren, som videresendte disse til Riksrevisjonen (før 1918 Revisjonsdepartementet). Antegnelser ble besvart og tilbakesendt samme vei.  
Regnskapsbøker og regnskapsprotokoller for tåkesignalet inneholder alle inn- og utbetalinger mellom fyrstasjonen og omverdenen. Regnskap ble sendt til Fyrinspektøren, som videresendte disse til Riksrevisjonen (før 1918 [[Revisjonsdepartementet]]). Antegnelser ble besvart og tilbakesendt samme vei.  


Ifølge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren ”tilstede Fremmede Adgang til Lygterummet dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente”. Navnene skulle nedtegnes i en bok; gjesteboka.
Ifølge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren ”tilstede Fremmede Adgang til Lygterummet dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente”. Navnene skulle nedtegnes i en bok; gjesteboka.
Skribenter
95 756

redigeringer