Gårdssmier i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Gårdssmier i Skedsmo (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:35

1 009 byte lagt til ,  2. jan. 2020
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»
(Ny side: '''Gårdssmier''' fantes på et stort antall gårder i Skedsmo. I smia ble vanligvis enkelt og nødvendig grovsmedarbeid utført av bonden sjøl eller andre...)
 
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(18 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gårdssmier i Skedsmo|Gårdssmier]]''' fantes på et stort antall gårder i [[Skedsmo]]. I smia ble vanligvis enkelt og nødvendig grovsmedarbeid utført av bonden sjøl eller andre i familien. Der ble det blant annet laget hengsler, ulike beslag, spiker og nagler og noen laget hestesko. Ikke minst ble redskaper reparert i gardssmia. Ei smie på romeriksgårdene kunne være en tømmerbygning på 4 x 5 meter, og den ble på grunn av brannfaren gjerne lagt et par hundre meter fra tunet. Smiebygningen kunne også være plassert på en husmannsplass der husmannen primært levde av å være smed.  
'''[[Gårdssmier i Skedsmo|Gårdssmier]]''' fantes på et stort antall gårder i [[Skedsmo]]. I smia ble vanligvis enkelt og nødvendig grovsmedarbeid utført av bonden sjøl eller andre i familien. Der ble det blant annet laget hengsler, ulike beslag, spiker og nagler og noen laget hestesko. Ikke minst ble redskaper reparert i gardssmia. Ei smie på romeriksgårdene kunne være en tømmerbygning på 4 x 5 meter, og den ble på grunn av brannfaren gjerne lagt et par hundre meter fra tunet. Smiebygningen kunne også være plassert på en husmannsplass der husmannen primært levde av å være smed.  


Smedarbeid som krevde en del kunnskap, gikk bonden vanligvis til [[bygdesmed]]en med, eller han fikk utført smedarbeid i en av de større smiene i [[Lillestrøm]], [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Ved de store bedriftene kunne bonden også få utført smedarbeid, som f. eks. ved [[Sagbruk i Lillestrøm|de største sagbrukene]], [[Lillestrøm stasjon|jernbaneverkstedet]] i Lillestrøm, [[Strømmen Trævarefabrik]] og [[Strømmens Værksted]].
Smedarbeid som krevde en del kunnskap, gikk bonden vanligvis til bygdesmeden med, eller han fikk utført smedarbeid i en av de større smiene i [[Lillestrøm]], [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] og [[Strømmen]]. Ved de store bedriftene kunne bonden også få utført smedarbeid, som f. eks. ved [[Sagbruk i Lillestrøm|de største sagbrukene]], [[Lillestrøm stasjon|jernbaneverkstedet]] i Lillestrøm, [[Strømmen Trævarefabrik]] og [[Strømmens Værksted]].


Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av [[smier]] og smieredskaper.  
Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av [[smed|smier]] og smieredskaper.  


Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen Smier og mekaniske verksteder under [[Bedrifter i Skedsmo]]. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når en trengte mer ekspertise.
Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen Smier og mekaniske verksteder under [[Bedrifter i Skedsmo]]. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når en trengte mer ekspertise.
Linje 14: Linje 14:
!Kilde
!Kilde
!Merknad
!Merknad
|-
|[[Mellom-Asak (Skedsmo)|Mellom-Asak]]
|Skifteprotokoll 1741
|Lå på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)|Fluerud]]
|-
|-
|[[Berg (Skedsmo)|Berg]]
|[[Berg (Skedsmo)|Berg]]
Linje 23: Linje 19:
|
|
|-
|-
|[[Bollerud (Skedsmo)|Bollerud]]
|[[Branderud (Skedsmo)|Branderud]]
|Haavelmo 1950-1952, s. 55, Sslgsdokument 1866.
|Haavelmo 1950-1952, s. 55, Sslgsdokument 1866.
|Bollerud var opprinnelig husmannsplass under [[Branderud (Skedsmo)|Branderud]], men ble matrikulert i 1838. Smia på Bollerud ble under den dyktige smeden Ole Pedersen trolig drevet som [[smie|bygdesmie]] siden han drev avansert smedarbeid.. |
|Smia lå på Bollerud som var husmannsplass under Branderud, men plassen ble matrikulert i 1838. Smia på Bollerud ble under den dyktige smeden [[Ole Pedersen (f. 1814)]], og den ble trolig drevet som [[smie|bygdesmie]] siden han drev avansert smedarbeid.  
|-
|-
|[[Brøter (Skedsmo)|Brøter]]
|[[Østre Brøter (Skedsmo)|Østre Brøter]]
|Skifteprotokoll 1793
|Skifteprotokoll 1793
|Vedri på smieredskapen var 6 riksdaler.
|Verdi på smieredskapen var 6 riksdaler.
|-
|-
|[[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]]
|[[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]]
Linje 41: Linje 37:
|[[Bøler (Skedsmo)|Bøler]]
|[[Bøler (Skedsmo)|Bøler]]
|Skifteprotokoll 1740
|Skifteprotokoll 1740
|
|En del smie- og snekkerredskaper oppført i skiftet.
|-
|-
|[[Enger (Skedsmo)|Enger]]
|[[Enger (Skedsmo)|Enger]]
|Haavelmo II, s. 174.  
|Haavelmo II, s. 174.  
|En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. Ole Gedde Eriksen var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174.
|En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. [[Ole Eriksen Enger]] var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174.
|-
|-
|[[Farseggen (Skedsmo)|Farseggen]]
|[[Farseggen (Skedsmo)|Farseggen]]
Linje 62: Linje 58:
|Skifteprotokoll 1741
|Skifteprotokoll 1741
|
|
|-
|[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]
|
|Johan Kristoffersen (f. 1830) var kjent som en dyktig smed.
|-
|[[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]
|Folketellinga 1891
|Her ble Haakensensmia etablert.
|-
|-
|[[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]
|[[Høgslund (Skedsmo)|Høgslund]]
Linje 75: Linje 79:
|I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her.  
|I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her.  
|-
|-
|[[Nordre Kjus (Skedsmo)|Nordre Kjus]]
|[[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]]
|Skifteprotokoll 1801
|
|
|En gammel smie sto på gården i 1880.
|-
|-
|[[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]
|[[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]
Linje 102: Linje 106:
|Skifteprotokoll 1788
|Skifteprotokoll 1788
|
|
|-
|[[Mellom-Asak (Skedsmo)|Mellom-Asak]]
|Skifteprotokoll 1741
|Lå på husmannsplassen [[Fluerud (Skedsmo)|Fluerud]]
|-
|-
|[[Myrer (Skedsmo)|Myrer]]
|[[Myrer (Skedsmo)|Myrer]]
|Folketellinga 1801.
|Folketellinga 1801.
|Bonden oppgav smed som yrke ved siden av å være gårdbruker.
|Bonden oppgav smed som yrke ved siden av å være gårdbruker.
|-
|[[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]]
|Skifte i 1759
|Smieredskaper oppført i skiftet.
|-
|-
|[[Vestre Nitteberg (Skedsmo)|Vestre Nitteberg]]
|[[Vestre Nitteberg (Skedsmo)|Vestre Nitteberg]]
|Haavelmo 2, 1950-1952. S. 430.  
|Haavelmo 2, 1950-1952. S. 430.  
|
|Smia som er nevnt i 1920-åra, var ikke i bruk.
|-
|-
|[[Østre Nitteberg (Skedsmo|Østre Nitteberg)
|[[Østre Nitteberg (Skedsmo)|Østre Nitteberg]]
|Besiktigelse 1792
|Besiktigelse 1792
|
|
Linje 123: Linje 135:
|Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952.
|Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952.
|-
|-
|[[Skrimstad (Skedsmo)|Skrimstad]]
|[[Skogvoll (Skedsmo)|Skogvoll]]
|Haavelmo 2 1950-1952 s. 366.
|I 1905 sto det en gammel smie på Skogvoll.
|-
|[[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]]
|Haavelmo 2 1950-1952, s. 535.
|Haavelmo 2 1950-1952, s. 535.
|I bruk til 1906, ble revet i 1909.
|I bruk til 1906, ble revet i 1909.
Linje 130: Linje 146:
|Skjøte 1834.  
|Skjøte 1834.  
|Revet i 1890.
|Revet i 1890.
|-
|[[Søndre Kjus (Skedsmo)|Søndre Kjus]]
|Haavelmo 2, s. 233.
|En gammel smie brant ned i 1860. Ny smie ble oppført.
|-
|[[Torgenrud (Skedsmo)|Torgenrud]]
|Skifte 1766.
|"En hel del smieredskap" er oppført i skiftet. Smia ble revet i 1920.
|-
|[[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]
|Skifte 1738
|
|-
|[[Vestby (Skedsmo)|Vestby]]
|Nevnt i skiftet etter gårdbruker Jacob Jensen i 1746.
|
|-
|-
|[[Vestre Tærud (Skedsmo)|Vestre Tærud]]
|[[Vestre Tærud (Skedsmo)|Vestre Tærud]]
Linje 141: Linje 173:
|}
|}


(Tabellen skal settes opp etter gnr.)


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 152: Linje 185:
*Tobiassen, Anna Helene: ''Smeden i eldre tid''. Oslo 1981.
*Tobiassen, Anna Helene: ''Smeden i eldre tid''. Oslo 1981.


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Smier]]
[[Kategori:Smier]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1117468...1349459»

Navigasjonsmeny