Gabriel Kielland (1871–1960)

Gabriel Kielland (født 6. juli 1871 i Trondheim, død 28. september 1960 samme sted) er mest kjent for sitt store livsverk: Glassmaleriene i Nidarosdomen (1909-1934) og i særdeleshet rosevinduet på vestfronten. Men Kielland hadde også arkitektfaglig bakgrunn fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) og den tekniske høyskolen i Hannover.

Han var sønn av lege Christian Semb Kielland og Elisabeth Petronelle Kielland f. Ellefsen.

Sammen med Alf Hofflund startet han i 1899 arkitektkontor, og de påfølgende årene tegnet han Øvre Leirfoss kraftstasjon (1901), Dr. Ourens klinikk og bolig i Munkegata 10 (1904-1907, revet 1969) og Finnes barnehjem (1907). Han debuterte som maler på høstutstillingen i Trondhjems Kunstforening i 1895. Tre år senere hadde han separatutstilling samme sted. Av hans malerier må portrettene regnes som de mest betydningsfulle.

Kielland malte også altertavler til flere kirker. I 1907 vant han konkurransen om glassmalerier til tverrskipets søndre gavl i Nidarosdomen. Juryen fant at hans utkast var «de øvrige saa overlegent baade i kunstnerisk og stilistisk henseende at der ikke var Plads for Tvivl om, hvilket Arbejde man kunde anbefale til Udførelse». Året etter fikk han stipend fra domkirken for å studere gotiske glassmalerier i England og Frankrike. Glassmaleriene måtte utføres i utlandet, og Kielland henvendte seg til et firma i Paris. Hans livsverk stod ferdig i 1930. Han arbeidet fortsatt ved Nidarosdomen i 1934.

Ved siden av dette utførte han en rekke andre oppgaver. Han ledet de arkeologiske utgravingene på Steinvikolm slott 1899 - 1902, vikarierte som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1900-02, og var lærer i tegning og geometri ved Trondheim tekniske læreanstalt og ved den tekniske aftenskole. Han drev dessuten privat tegne- og malerskole og tegnet møbler og interiører.

Litteratur og kilder

• Norsk biografisk leksikon: Gabriel Kielland
• {{hbr1-1|pk00000000827896|Gabriel Kielland.