Galtung: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Galtung.jpg|Den eldre Galtungslektas våpen.}}
{{thumb|Galtung.jpg|Den eldre Galtungslektas våpen.}}
'''[[Galtung]]''' er namnet på to norske slekter. Ein av få norske uradelslekter. For den eldre slekta sin del er dette eigentleg upresist; meir riktig er det å omtale dei som [[Sunnhordlandsætter#Galtætta|Galtætta]]. Sambandet mellom den eldre og den yngre slekta er usikkert, då det ikkje finst gode opplysningar mellom midten av 1400-tallet og byrjinga av 1500-talet. Mange sett dei allikevel i direkte samband med kvarandre.
'''[[Galtung]]''' er namnet på to norske slekter. Ein av få norske uradelslekter. For den eldre slekta sin del er dette eigentleg upresist; meir riktig er det å omtale dei som [[Sunnhordlandsætter#Galtætta|Galtætta]]. Av denne slekt er riksråd Gaute Eriksen som levde på Erik av Pommerns tid. Han døyde i året 1413. Sambandet mellom den eldre og den yngre slekta er usikkert, då det ikkje finst gode opplysningar mellom midten av 1400-tallet og byrjinga av 1500-talet. Mange sett dei allikevel i direkte samband med kvarandre.


==Den eldre slekta==
==Den eldre slekta==

Sideversjonen fra 10. des. 2022 kl. 17:49

Den eldre Galtungslektas våpen.

Galtung er namnet på to norske slekter. Ein av få norske uradelslekter. For den eldre slekta sin del er dette eigentleg upresist; meir riktig er det å omtale dei som Galtætta. Av denne slekt er riksråd Gaute Eriksen som levde på Erik av Pommerns tid. Han døyde i året 1413. Sambandet mellom den eldre og den yngre slekta er usikkert, då det ikkje finst gode opplysningar mellom midten av 1400-tallet og byrjinga av 1500-talet. Mange sett dei allikevel i direkte samband med kvarandre.

Den eldre slekta

Den eldre slekta skal stamme fra Gaut på Ænes. For meir om denne slekta, sjå Sunnhordlandsætter#Galtætta.

Den yngre slekta

Den yngre slekta byrjar med Laurits Johannesson Galte (1587–1659), som var fut i Halsnøy kloster len og Hardanger len.

Litteratur