Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]], hvor elva deler seg i to løp. Kong [[Frederik II]] signerte byfundasjonsbrevet og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.</onlyinclude>

Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård i Fredrikstad|Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden, som ofte gikk under navnet ''Hestehagen'', omfattet området mellom Kongeveien/[[Nygårdsgaten]] og [[Glomma|Vesterelva]]. Bedre havneforhold og nærheten til den viktige havna [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var det ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det ble aldri noe av, og de fleste borgerne flyttet tilbake til sine gamle tomter inne i festningsbyen.

Fil:Carta over Friderichstad med dens Situation saaledes som den efter - no-nb krt 00895.jpg|Håndtegna situasjonskart over Fredrikstad, trolig omkr. 1800.

 

{{F2}}