Skribenter
94 695
redigeringer
Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kilder
(utvidelse av artikkel og språkpuss) |
(→Kilder) |
||
| (37 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
|----- | |----- | ||
| {{Fredrikstad_festning.jpg}} | | {{Fredrikstad_festning.jpg}} | ||
|} | |} <!-- NB! Dette er et klikkbart kart, og ligger derfor inne på en spesiell måte --> | ||
<onlyinclude>'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]], hvor elva deler seg i to løp. Kong [[Frederik II]] signerte byfundasjonsbrevet og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.</onlyinclude> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Fredrikstad_festning.jpg|Kart over Gamlebyen, tegnet av Finn Bjørklid.}}</includeonly> | ||
'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]], hvor elva deler seg i to løp. Kong [[Frederik II]] signerte byfundasjonsbrevet, og Fredrikstad ble den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter kongen selv. Gamlebyen i Fredrikstad med sin unike bybebyggelse innenfor de velbevarte festningsverkene fra 1660-tallet gjør den til Nord-Europas best bevarte festningsby.</onlyinclude> | |||
==Forhistorie== | ==Forhistorie== | ||
Kunnskapen om hva som skjedde i området før Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 er liten, men noe er kjent. Alt fra forhistorisk tid har det bodd mennesker her. [[Østfold]] er særdeles rikt på fornminner helt tilbake til eldre steinalder, og området rundt Fredrikstad er ikke noe unntak. I historisk tid er det første vi hører om området øya [[Isegran]], hvor det har vært hevdet at jarlen og sysselmannen [[Alv Erlingsson den yngre|Alv Erlingsson]] hadde et privat borganlegg allerede på [[1200-tallet]]. Øya omtales kort i en islandsk krønike i året 1287. Fra middelalderen vet vi også at det lå to herregårder her ved Glommas utløp, gårdene [[Sigerstad]] og [[Nygård | Kunnskapen om hva som skjedde i området før Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 er liten, men noe er kjent. Alt fra forhistorisk tid har det bodd mennesker her. [[Østfold]] er særdeles rikt på fornminner helt tilbake til eldre steinalder, og området rundt Fredrikstad er ikke noe unntak. I historisk tid er det første vi hører om området øya [[Isegran]], hvor det har vært hevdet at jarlen og sysselmannen [[Alv Erlingsson den yngre|Alv Erlingsson]] hadde et privat borganlegg allerede på [[1200-tallet]]. Øya omtales kort i en islandsk krønike i året 1287. Fra middelalderen vet vi også at det lå to herregårder her ved Glommas utløp, gårdene [[Sigerstad]] og [[Nygård (Fredrikstad)|Nygård]]. Sigerstad lå rett ved det som idag er Gamlebyen, mens den nåværende bydelen [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] ligger der Nygård lå. Begge var setegårder for mektige norske adelsfamilier i senmiddelalderen, slektene [[Bolt-ætten|Bolt]], Rømer og Galle. Fredrikstad, det som i dag utgjør Gamlebyen, ble anlagt på gården Brubergs grunn, en gård som trolig har inngått i Alv Erlingssons jordegods på slutten av 1200-tallet. | ||
== Byens grunnleggelse == | == Byens grunnleggelse == | ||
{{thumb|Frederik_2.jpg|Kong Frederik II av Danmark-Norge. Fredrikstad bys grunnlegger i 1567.}} | |||
Bakgrunnen for at Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 var et svensk angrep og nedbrenningen av byen [[Sarpsborg]] i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborgs utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker (Fredrikstad)|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn. | |||
Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og første halvdel av 1600-tallet ble en oppblomstringstid for sjøfart og handel i byen. Borgerne livnærte seg av jordbruk, men flere slo seg stort opp på trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. | |||
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om hovedtrekkene i kvartalsplanen nok stammer fra 1500-tallet, hadde byen den første tiden en mer middelaldersk bypreg, med to langsgående gater parallelt med elven og smalere veiter på tvers. Disse ble senere utvidet. | Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om hovedtrekkene i kvartalsplanen nok stammer fra 1500-tallet, hadde byen den første tiden en mer middelaldersk bypreg, med to langsgående gater parallelt med elven og smalere veiter på tvers. Disse ble senere utvidet. | ||
== Fredrikstad festning == | == Fredrikstad festning == | ||
{{thumb|fredriks bastion.jpg|Festningsvollen fra 1660-årene.}} | |||
Det som i flere hundre år skulle komme til å fullstendig dominere Fredrikstad var befestningen av byen. [[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag, stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppført en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten [[skanse|tømmerskanse]] på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1663]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og gjøre byen til et viktig militært støttepunkt og depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanleggene ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han oppførte dem etter det såkalte gammelnederlandske befestningssystem med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med et annet stort festningsprosjekt, på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i [[Danmark-Norge]] til å gjennomføre planene. | Det som i flere hundre år skulle komme til å fullstendig dominere Fredrikstad var befestningen av byen. [[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag, stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppført en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten [[skanse|tømmerskanse]] på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1663]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og gjøre byen til et viktig militært støttepunkt og depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanleggene ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han oppførte dem etter det såkalte gammelnederlandske befestningssystem med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med et annet stort festningsprosjekt, på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i [[Danmark-Norge]] til å gjennomføre planene. | ||
| Linje 23: | Linje 26: | ||
== Bybranner == | == Bybranner == | ||
{{thumb|Gamle_fredrikstad_Vektere_jan_johannesen.jpg| }} | |||
Fredrikstad har flere ganger opp gjennom sin historie blitt herjet av brann. Den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. Slik fortsatte det - det brant i [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|1690]], i [[bybrannen i Fredrikstad 1700|1700]] og i [[Bybrannen i Fredrikstad 1712|1712]], men nå ble noen bygninger stående, som [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] og [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] sammen med noen privathus. Den siste totale bybrannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned, men de militære bygningene ble stort sett reddet. [[Bybrannen i Fredrikstad i 1830|Brannen i 1830]] la igjen en stor del av de sentrale delene av byen i aske, men mye ble også reddet. Det har vært branner et det også, men ikke så omfattende. Det har stort sett dreid seg om enkelte kvartal. | Fredrikstad har flere ganger opp gjennom sin historie blitt herjet av brann. Den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. Slik fortsatte det - det brant i [[Bybrannen i Fredrikstad 1690|1690]], i [[bybrannen i Fredrikstad 1700|1700]] og i [[Bybrannen i Fredrikstad 1712|1712]], men nå ble noen bygninger stående, som [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] og [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] sammen med noen privathus. Den siste totale bybrannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned, men de militære bygningene ble stort sett reddet. [[Bybrannen i Fredrikstad i 1830|Brannen i 1830]] la igjen en stor del av de sentrale delene av byen i aske, men mye ble også reddet. Det har vært branner et det også, men ikke så omfattende. Det har stort sett dreid seg om enkelte kvartal. | ||
Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Gamlebyen|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten | Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[Femte kvartal i Gamlebyen|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten (Fredrikstad)|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Her finner vi følgelig de eldste bevarte private bygårdene i Gamlebyen, [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a fra 1771, [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]] fra 1779 og [[Dunkejongården]] fra [[1784]]. | ||
== Forsteder == | == Forsteder == | ||
Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[ | Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård i Fredrikstad|Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden, som ofte gikk under navnet «Hestehagen», omfattet området mellom Kongeveien/[[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]] og [[Glomma|Vesterelva]]. Bedre havneforhold og nærheten til den viktige havna [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var det ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det ble aldri noe av, og de fleste borgerne flyttet tilbake til sine gamle tomter inne i festningsbyen. | ||
== Byens tyngdepunkt flyttes == | == Byens tyngdepunkt flyttes == | ||
Etter opphevelsen av de såkalte [[Sagbruksprivilegiene]] vokste det frem en stor sagbruksindustri i Fredrikstad. | Etter opphevelsen av de såkalte [[Sagbruksprivilegiene]] vokste det frem en stor sagbruksindustri i Fredrikstad basert på dampsager. Langs [[Glomma]] mellom Fredrikstad og [[Sarpsborg]] ble det anlagt en rekke sagbruk og byen ble en av de raskest voksende i landet. Senere vokste det også opp en stor teglverksindustri og mot 1900-tallet ble kjemisk industri og skipsbyggning også store. Denne veksten skjedde derimot i forstaden, og Gamlebyen ble mer og mer en sovende bydel. Den militære aktiviteten ble oppretteholdt, men svært redusert etter unionen med Sverige i 1814. I 1903 ble [[Fredrikstad festning|festningen]] nedlagt som aktivt festningsverk, og den militære tilstedeværelsen ble enda mindre. Den kommunale administrasjon med [[Rådhuset i Fredrikstad|Rådhuset]] og politi holdt fremdeles til en god stund i Gamlebyen, men mot slutten av 1800- og inn på 1900-tallet ble også det administrative tyngdepunktet i byen flyttet over elva til Vestsiden. | ||
== Fra rivningsplaner til kulturhistorisk perle == | == Fra rivningsplaner til kulturhistorisk perle == | ||
| Linje 43: | Linje 46: | ||
Gamlebyen inndeles i seksten kvartal. Kvartalene er regelmessige, begrenset av gatene i byen. Kun [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] strekker seg over to egentlige kvartaler (kvartalsnummer 0 og 1), mens kirken og den gamle kirkegården ikke har noe kvartalsnummer. Her er de seksten kvartalene med noen av de mest kjente bygningene (kartet er klikkbart): | Gamlebyen inndeles i seksten kvartal. Kvartalene er regelmessige, begrenset av gatene i byen. Kun [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] strekker seg over to egentlige kvartaler (kvartalsnummer 0 og 1), mens kirken og den gamle kirkegården ikke har noe kvartalsnummer. Her er de seksten kvartalene med noen av de mest kjente bygningene (kartet er klikkbart): | ||
{{Gamlebyen i Fredrikstad (kart)}} | {{Gamlebyen i Fredrikstad (kart)}} | ||
:[[ | :[[nulte kvartal i Gamlebyen|0.]] [[Bakeribygningen i Fredrikstad|Bakeriet]], [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] | ||
:[[andre kvartal i Gamlebyen |2.]] [[Soldathjemmet]] | :[[første kvartal i Gamlebyen|1.]] [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] | ||
:[[tredje kvartal i Gamlebyen |3.]] [[Kommandantgården]], [[Ekserserhuset i Fredrikstad|Ridehuset]] | :[[andre kvartal i Gamlebyen |2.]] [[Soldathjemmet i Fredrikstad]] | ||
:[[fjerde kvartal i Gamlebyen |4.]] [[Fredrikstad hospital|Hospitalet]], [[Det nye rådhuset i Fredrikstad|Det nye rådhus | :[[tredje kvartal i Gamlebyen |3.]] [[Kommandantgården]], [[Ekserserhuset i Fredrikstad|Ridehuset]], [[Kiørboegården]] | ||
:[[fjerde kvartal i Gamlebyen |4.]] [[Fredrikstad hospital|Hospitalet]], [[Det nye rådhuset i Fredrikstad|Det nye rådhus]] | |||
:[[femte kvartal i Gamlebyen |5.]] [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]], [[Dunkejongården]], [[Sindinggården]] | :[[femte kvartal i Gamlebyen |5.]] [[Vennehaabet i Fredrikstad|Vennehaabet]], [[Dunkejongården]], [[Sindinggården]] | ||
:[[sjette kvartal i Gamlebyen |6.]] [[Infanterikasernen]] | :[[sjette kvartal i Gamlebyen |6.]] [[Infanterikasernen]] | ||
:[[syvende kvartal i Gamlebyen |7.]] [[Søetorpgården]], [[Michal Mørcks minde]], [[Betania i Fredrikstad|Betania]] | :[[syvende kvartal i Gamlebyen |7.]] [[Søetorpgården]], [[Michal Mørcks minde]], [[Betania i Fredrikstad|Betania]] | ||
:[[åttende kvartal i Gamlebyen |8.]] [[Bullgaarden|Bullgården]], [[Prestegården i Fredrikstad|Prestegården | :[[åttende kvartal i Gamlebyen |8.]] [[Bullgaarden|Bullgården]], [[Prestegården i Fredrikstad|Prestegården]], [[Holtsmarkgården i Fredrikstad|Holtsmarkgården]] | ||
:[[niende kvartal i Gamlebyen |9.]] [[Rosinggården]], [[Kristianegården]] | :[[niende kvartal i Gamlebyen |9.]] [[Rosinggården]], [[Kristianegården]] | ||
:[[tiende kvartal i Gamlebyen |10.]] | :[[tiende kvartal i Gamlebyen |10.]] [[Vognmann Hansens gård]], [[Torvgaten 64]] | ||
:[[ellevte kvartal i Gamlebyen |11.]] [[Kommisjonsgården]], [[Binggården]] | :[[ellevte kvartal i Gamlebyen |11.]] [[Kommisjonsgården]], [[Binggården]] | ||
:[[tolvte kvartal i Gamlebyen |12.]] [[Tamburen]], [[ | :[[tolvte kvartal i Gamlebyen |12.]] [[Tamburen]], [[Mulvadgården]], [[Bøckmanngården]] | ||
:[[trettende kvartal i Gamlebyen |13.]] [[Enigheden]], [[Rokkes hotell]] | :[[trettende kvartal i Gamlebyen |13.]] [[Enigheden i Fredrikstad]], [[Rokkes hotell]], [[Væktergården i Fredrikstad|Væktergården]] | ||
:[[fjortende kvartal i Gamlebyen |14.]] [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava]], [[Feiergården]], [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|Gamlebyen skole]] | :[[fjortende kvartal i Gamlebyen |14.]] [[Balaklava i Fredrikstad|Balaklava]], [[Feiergården i Fredrikstad|Feiergården]], [[Gamlebyen skole i Fredrikstad|Gamlebyen skole]] | ||
:[[femtende kvartal i Gamlebyen |15.]] [[Salamandergården]] | :[[femtende kvartal i Gamlebyen |15.]] [[Salamandergården]] | ||
| Linje 68: | Linje 72: | ||
# [[Ingeniørgården]] | # [[Ingeniørgården]] | ||
# [[Artillerigården i Fredrikstad|Artillerigården]] | # [[Artillerigården i Fredrikstad|Artillerigården]] | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Carta over Friderichstad med dens Situation saaledes som den efter - no-nb krt 00895.jpg|Håndtegnet situasjonskart over Fredrikstad, trolig kopiert omkr. 1800 ut fra kart fra omkring 1748. | |||
Fil:Fredrikstad, Gamlebyen fra Cicignon - no-nb digifoto 20140523 00081 bldsa PK13183.jpg|Sett fra Cicignon 1910-30. | |||
Fil:Fredrikstad, Gamlebyen sett fra Isegran - no-nb digifoto 20150916 00100 bldsa PK06417.jpg|Gamlebyen sett fra Isegran 1920-40. | |||
Fil:Fredrikstad, utsikt mot Gamlebyen - no-nb digifoto 20151030 00107 bldsa PK06632.jpg|Gamlebyen sett fra kaien ved Cicignon 1920-1930. | |||
Fil:Fredrikstad, ferjen og Gamlebyen - no-nb digifoto 20151009 00140 bldsa PK06493.jpg|Gamlebyen og fergen 1935-1940. | |||
Fil:Fredrikstad, ved fergestedet mot Gamlebyen januar 1942- no-nb digifoto 20150916 00097 bldsa PK06393.jpg|Gamlebyen sett fra fergestedet ved Cicignon i januar 1942. | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *[[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1-6, Fredrikstad 1960-1993 | ||
* | *Dahle, Erik: ''Verneplan for festningsbyen Fredrikstad'', Fredrikstad 1969 | ||
*Svandal, Trond: «Herregårdene som byen slukte» i ''MindreAlv'' XII, Fredrikstad 2007 | *Svandal, Trond: «Herregårdene som byen slukte» i ''[[MindreAlv]]'' XII, Fredrikstad 2007 | ||
*[http:// | *[http://ftp.edda.f-b.no/Byleksikon/atilaa/gbyleks.html#gam Fredrikstad byleksikon: «Gamlebyen»], besøkt 29. oktober 2011 | ||
*''Gamlebyen og festningen'', utg. av Riksantikvariatet, Oslo 1934 | *''Gamlebyen og festningen'', utg. av Riksantikvariatet, Oslo 1934 | ||
* ''Et PLUS i norsk designhistorie. Brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978'', 2008 | * ''Et PLUS i norsk designhistorie. Brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978'', 2008 | ||
* {{kulturminne|252}} | |||
{{Fredrikstad festning}} | |||
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad| ]] | [[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad| ]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | |||
{{ | {{F1}}{{bm}} | ||
{{artikkelkoord|59.203207|N|10.952992|Ø}} | |||