Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
→Forsteder
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Forsteder == | == Forsteder == | ||
Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden Vaterland. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien ([[Nygårdsgaten]]) og [[Vesterelva]]. Særlig de langt bedre havneforholdene og nærheten til den viktige havna ved [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det hele strandet på borgernes uvilje mot å oppgi sine gamle eiendommer. | Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland|Vaterland_fredrikstad]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien ([[Nygårdsgaten]]) og [[Vesterelva]]. Særlig de langt bedre havneforholdene og nærheten til den viktige havna ved [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det hele strandet på borgernes uvilje mot å oppgi sine gamle eiendommer. | ||
<!-- | <!-- | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
| {{:Gamlebyenkart}} | | {{:Gamlebyenkart}} | ||
|}--> | |}--> | ||
==Gamlebyens inndeling== | ==Gamlebyens inndeling== | ||
Gamlebyen inndeles i seksten kvartal. Kvartalene er regelmessige, begrenset av gatene i byen. Kun [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] strekker seg over to egentlige kvartaler (kvartalsnummer 0 og 1), mens kirken og den gamle kirkegården ikke har noe kvartalsnummer. Her er de seksten kvartalene med noen av de mest kjente bygningene: | Gamlebyen inndeles i seksten kvartal. Kvartalene er regelmessige, begrenset av gatene i byen. Kun [[Tøihuset i Fredrikstad|Tøihuset]] strekker seg over to egentlige kvartaler (kvartalsnummer 0 og 1), mens kirken og den gamle kirkegården ikke har noe kvartalsnummer. Her er de seksten kvartalene med noen av de mest kjente bygningene: | ||