Gapestokken i Moss: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Gapestokken i Moss'' var den siste gapestokken som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand. Den 11. oktober [[18...) |
({{bm}}) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gapestokken i Moss'' var den siste [[gapestokk]]en som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand. | <onlyinclude>{{thumb|Gapestokken i Moss 1840 nidvers.JPG|Et av de mange nidversene om gapestokken: «Moss er en gammel By, der ligger østen Fjorden / Det veed Alverden nok. / At den forældet er nu lærer hele Jorden / paa Byens Gabestok.» Trykt i ''Morgenbladet'' 24. oktober 1840.}} | ||
'''[[Gapestokken i Moss]]''' var den siste [[gapestokk]]en som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand. | |||
Den [[11. oktober]] [[1840]] ble Ole Larsen, kjent som «Ola Mand» satt i gapestokken utenfor [[Moss kirke]] i to timer under høymessen, etter å ha blitt dømt ved [[Moss | Den [[11. oktober]] [[1840]] ble Ole Larsen, kjent som «Ola Mand» satt i gapestokken utenfor [[Moss kirke]] i to timer under høymessen, etter å ha blitt dømt av [[Philip Henrik Hansteen]]<noinclude><ref>Referert i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historien til Glåmdal tingrett]på domstol.no</ref></noinclude> ved [[Moss sorenskriveri]]. Stokken hadde de to foregående lørdagene blitt revet opp, høyst sannsynlig av motstandere av metoden. Mens Ole stod i stokken var det flere som gav ham penger, og mange uttrykte sympati med ham. Selv tilhengere av dommen mistet troen på gapestokken når de så dette, og følte at det ble mer en belønning enn en straff når han tjente penger på det. </onlyinclude> | ||
Det ble skrevet mange nidvers om Moss, og [[Henrik Wergeland]] skrev anonymt, under signaturen «13+2» historien «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden». | Det ble skrevet mange nidvers om Moss, og [[Henrik Wergeland]] skrev anonymt, under signaturen «13+2» historien «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden». | ||
I [[1848]] ble muligheten til å bruke gapestokken fjernet fra straffeloven. | I [[1848]] ble muligheten til å bruke gapestokken fjernet fra straffeloven. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
[[Kategori:Moss kommune]] | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gapestokker]] | ||
[[Kategori:1840]] | [[Kategori:1840]] | ||
{{artikkelkoord|59.435185|N|10.661834|Ø}} | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 13. sep. 2022 kl. 10:49
Gapestokken i Moss var den siste gapestokken som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand.
Den 11. oktober 1840 ble Ole Larsen, kjent som «Ola Mand» satt i gapestokken utenfor Moss kirke i to timer under høymessen, etter å ha blitt dømt av Philip Henrik Hansteen[1] ved Moss sorenskriveri. Stokken hadde de to foregående lørdagene blitt revet opp, høyst sannsynlig av motstandere av metoden. Mens Ole stod i stokken var det flere som gav ham penger, og mange uttrykte sympati med ham. Selv tilhengere av dommen mistet troen på gapestokken når de så dette, og følte at det ble mer en belønning enn en straff når han tjente penger på det.
Det ble skrevet mange nidvers om Moss, og Henrik Wergeland skrev anonymt, under signaturen «13+2» historien «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden».
I 1848 ble muligheten til å bruke gapestokken fjernet fra straffeloven.
Referanser
- ↑ Referert i historien til Glåmdal tingrettpå domstol.no