Gapestokken i Moss: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Gapestokken i Moss'' var den siste gapestokken som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand. Den 11. oktober [[18...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gapestokken i Moss'' var den siste [[gapestokk]]en som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand. | '''Gapestokken i Moss''' var den siste [[gapestokk]]en som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand. | ||
Den [[11. oktober]] [[1840]] ble Ole Larsen, kjent som «Ola Mand» satt i gapestokken utenfor [[Moss kirke]] i to timer under høymessen, etter å ha blitt dømt ved [[Moss sorenskriver]]. Stokken hadde de to foregående lørdagene blitt revet opp, høyst sannsynlig av motstandere av metoden. Mens Ole stod i stokken var det flere som gav ham penger, og mange uttrykte sympati med ham. Selv tilhengere av dommen mistet troen på gapestokken når de så dette, og følte at det ble mer en belønning enn en straff når han tjente penger på det. | Den [[11. oktober]] [[1840]] ble Ole Larsen, kjent som «Ola Mand» satt i gapestokken utenfor [[Moss kirke]] i to timer under høymessen, etter å ha blitt dømt ved [[Moss sorenskriver]]. Stokken hadde de to foregående lørdagene blitt revet opp, høyst sannsynlig av motstandere av metoden. Mens Ole stod i stokken var det flere som gav ham penger, og mange uttrykte sympati med ham. Selv tilhengere av dommen mistet troen på gapestokken når de så dette, og følte at det ble mer en belønning enn en straff når han tjente penger på det. | ||
Sideversjonen fra 27. feb. 2008 kl. 19:10
Gapestokken i Moss var den siste gapestokken som ble brukt i Norge. Bruken av den ydmykende straffemetoden vakte mye oppmerksomhet og betydelig motstand.
Den 11. oktober 1840 ble Ole Larsen, kjent som «Ola Mand» satt i gapestokken utenfor Moss kirke i to timer under høymessen, etter å ha blitt dømt ved Moss sorenskriver. Stokken hadde de to foregående lørdagene blitt revet opp, høyst sannsynlig av motstandere av metoden. Mens Ole stod i stokken var det flere som gav ham penger, og mange uttrykte sympati med ham. Selv tilhengere av dommen mistet troen på gapestokken når de så dette, og følte at det ble mer en belønning enn en straff når han tjente penger på det.
Det ble skrevet mange nidvers om Moss, og Henrik Wergeland skrev anonymt, under signaturen «13+2» historien «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden».
I 1848 ble muligheten til å bruke gapestokken fjernet fra straffeloven.