Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Utbygging
(Utbygging) |
|||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg. | NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg. | ||
== Kjelder til gards- og slektshistorie == | |||
=== Gardshistoria === | |||
Under føresetnad av at gardshistoria skal ta til med dei eldste tider, bør nedanståande sjekkliste for kjeldetypar/-seriar og oppslagsverk gjennomgåast som eit minimum: | |||
* Arkeologiske funn | |||
* Namnetolkingar frå [[Norske Gaardnavne]], [[Norsk stadnamnleksikon]] og andre oppslagsverk. | |||
* [[Diplomatarium Norvegicum]] og alle andre mellomalderkjelder der gardar i bygda kan ventast å vere nemnde. (Det aller meste av mellomalder- og 1500-tallsmaterialet finst i trykt form). | |||
* Manntal frå 1660-åra og 1701 og nokre viktige skattelister ([[Koppskatten 1645|koppskatten 1645]], [[skattematrikkelen 1647]], [[kvegskatten 1657]], ekstraskattar 1711 og 1762). | |||
* Matriklar og matrikkelforarbeid frå ca. 1665, 1723 og frå 1800-talet. | |||
* Folketeljingar og jordbruksteljingar så langt ein får tilgang til å bruke individuelle data osv. | |||
* [[Leksikon:Tingbøker|Tingbøker]] før [[Leksikon:Pantebok|panteboka]] byrjar, deretter [[panteregister]] og pantebøker (grunnbøkene). | |||
For nærare opplysningar om dei einskilde kjeldene, sjå under temaside kjelder. | |||
=== Slektshistoria === | |||
Mykje av det ovanståande som gjeld gardshistoria er også kjelder til den reine slektshistoria. I tillegg, og som det aller viktigaste, kjem her [[kirkebok|kyrkjebøkene]] inn. [[Skifteprotokoll|Skifteprotokollar]] er likeins heilt sentrale. Sjå elles temaside kjelder. | |||
Dersom ein ønskjer å føre historia fram til i dag, må ein for dei siste 50-100 åra rekne med å måtte innhente opplysningar via intervju og spørjeskjema, da både kyrkjebøkene og teljingsmateriale fra Statistisk sentralbyrå vil vere sperra for slik bruk. | |||
Om ein vil ha «kjøt på beina» til både gards- og slektshistoria - stoff om personar, hendingar, omstende og tradisjonar ut over brukarrekkjer, eigedomstilhøve, produksjonsdata osv. - er det ei mengd kjeldetypar som kan utnyttast. For å nemne i fleng: tingbøker og andre rettsprotokollar, skriftleg og munnleg tradisjonsmateriale, bevart gjenstandsmateriale, lister over gjenstandsmateriale i dødsbuskifte, teignamn, dagbokoppteikningar, private brev, osv. | |||