Skribenter
95 533
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''. | <onlyinclude>'''[[Garmanngården]]''' i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]] er en av de eldste bygningene i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Enkelte deler av bygningen kan være fra [[1622]], to år før [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra [[1625]] til [[1630-åra]]. [[Ankerjern]]ene mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] viser årstallet [[1647]], som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius [[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]] tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt ''Landkommissærens gård''. | ||
I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[ | I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med [[karnapp]]er på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude> | ||
I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963. | I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Christiania magistrat]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en underpolitistasjon, [[Rådhusgata politistasjon]] igjen som var i virksomhet helt fram til 1963. | ||