323 355
redigeringer
m
korr
m (lenke til oppslagsord) |
m (korr) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude> | I [[1680-åra]] bodde stattholder [[Just Høeg]] i Garmanngården. Gjennom [[1700-tallet]] hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I [[1760]] ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.</onlyinclude> | ||
I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Leksikon:Magistraten|magistraten]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt | I [[1734]] ble bygningen Christianias nye rådhus. Det første [[Gamle rådhus (Oslo)|rådhuset]] hadde forfalt, og [[Christian VI]] ga Garmanngården til byen. Årsaken til at kongen eide den var at den forrige eieren i [[1712]] hadde blitt arrestert for bedrageri, og gården ble inndratt. Rådhussalen i andre etasje mot Rådhusgata finnes fortsatt. Den ble brukt som møtelokale av borgerrepresentatene og [[Leksikon:Magistraten|magistraten]] og som rettssal. Den ble også leiet ut som teater-, konsert og festlokale. På loftet i rådhuset var det [[gjeldsfengsel]], og det var også politistasjon og arrestlokaler i bygningen. [[Hans Nielsen Hauge]] satt fra [[1804]] til [[1811]] i ei celle i en bakbygning som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Byadministrasjonen flyttet gradvis ut av bygningen etterhvert som det ble for lite plass. Rådstuen flyttet ut i [[1843]], og magistraten flyttet da over i nabobygningen [[Magistratgården]] i Dronningens gate 11. Fra [[1866]] var det bare en bipolitistasjon igjen. | ||
Gården ble [[bygningsvern|freda]] i [[1927]]. Den huser i dag [[Forfatternes Hus]], som er en samlokalisering av flere litterære organisasjoner. | Gården ble [[bygningsvern|freda]] i [[1927]]. Den huser i dag [[Forfatternes Hus]], som er en samlokalisering av flere litterære organisasjoner. | ||