Gate- og veinavn i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt inn unntaket Astrids vei
(Lagt inn unntaket Astrids vei)
Linje 16: Linje 16:
==Regelverket og prinsippene==
==Regelverket og prinsippene==


Reglene for navnesetting fastslår at navna skal kunne knyttes til eller være til minne om noe stedegent. Det kan være gårder, husmannsplasser eller andre stedsnavn, kjente personer eller noe som har en kulturell tilknytning til bydelen. Man kan ikke bruke navn på nålevende personer. Med unntak av kongelige er det vanlig at man venter noen år etter en persons død, men det er også eksempler på at gatenavn har blitt gitt svært kort tid etter at en person gikk bort. Et litt spesielt eksempel på dette er juristen og politikeren [[Carl Adolf Torstensen]]. Allerede samme år som han døde, i 1962, ble en del av [[Hovfaret]] omdøpt til [[C.A. Torstensens vei]]. Det antydes i ''Oslo byleksikon'' (2010) at dette kan ha sammenheng med at han var medlem i Gate- og veinavnkomitéen for Oslo.
Reglene for navnesetting fastslår at navna skal kunne knyttes til eller være til minne om noe stedegent. Det kan være gårder, husmannsplasser eller andre stedsnavn, kjente personer eller noe som har en kulturell tilknytning til bydelen. Hovedregelen er at man ikke kan bruke navn på nålevende personer, selv om denne ble fraveket når det gjelder [[Astrids vei (Oslo)|Astrids vei]]. Denne ble oppkalt etter [[Prinsesse Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid Maud Ingeborg]] kort tid etter hennes fødsel.
 
Astrids vei har så langt vært et enestående tilfelle. Med unntak av kongelige er det vanlig at man venter noen år etter en persons død, men det er også eksempler på at gatenavn har blitt gitt svært kort tid etter at en person gikk bort. Et litt spesielt eksempel på dette er juristen og politikeren [[Carl Adolf Torstensen]]. Allerede samme år som han døde, i 1962, ble en del av [[Hovfaret]] omdøpt til [[C.A. Torstensens vei]]. Det antydes i ''Oslo byleksikon'' (2010) at dette kan ha sammenheng med at han var medlem i Gate- og veinavnkomitéen for Oslo.  


Det finnes mange eksempler på gate- og veinavn som er vanskelige å forene med disse reglene; de er gjerne gitt før reglene ble så klart formulert. I forslaget fra veinavnkommisjonen av 1851, som ble vedtatt året etter, var det ti gater som fikk navn etter personer. Av disse kan bare tre sies å ha hatt en tilknytning til byen. Det var de to kongene [[Christian IV]] og [[Karl III Johan]] samt [[Bernt Anker]]. Ellers var det utenforstående personer som man ville hedre. Det har også vært gatenavn som overhodet ikke har hatt noen tilknytning til området eller noen forståelig kulturell forankring. Et av de mer spesielle eksemplene er fem gater som i innstillinga fra gatenavnkomitéen i 1864 fikk navn etter våpen: Kanon, rifle, bue, sverd og hammer. I dette året var det ellers femtiårsjubileet for Grunnloven ([[Eidsvolls plass]], [[Christies gate (Oslo)|Christies gate]], [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] m.fl.) kombinert med lojalitetserklæringer ([[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]], [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] og [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]]) som prega navneforslaga. Plante- og dyrenavn ble også brukt i 1864. Slike navn er brukt også senere, men har da ofte en tilknytning til lokal vegetasjon eller lignende.
Det finnes mange eksempler på gate- og veinavn som er vanskelige å forene med disse reglene; de er gjerne gitt før reglene ble så klart formulert. I forslaget fra veinavnkommisjonen av 1851, som ble vedtatt året etter, var det ti gater som fikk navn etter personer. Av disse kan bare tre sies å ha hatt en tilknytning til byen. Det var de to kongene [[Christian IV]] og [[Karl III Johan]] samt [[Bernt Anker]]. Ellers var det utenforstående personer som man ville hedre. Det har også vært gatenavn som overhodet ikke har hatt noen tilknytning til området eller noen forståelig kulturell forankring. Et av de mer spesielle eksemplene er fem gater som i innstillinga fra gatenavnkomitéen i 1864 fikk navn etter våpen: Kanon, rifle, bue, sverd og hammer. I dette året var det ellers femtiårsjubileet for Grunnloven ([[Eidsvolls plass]], [[Christies gate (Oslo)|Christies gate]], [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] m.fl.) kombinert med lojalitetserklæringer ([[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]], [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] og [[Gustavs gate (Oslo)|Gustavs gate]]) som prega navneforslaga. Plante- og dyrenavn ble også brukt i 1864. Slike navn er brukt også senere, men har da ofte en tilknytning til lokal vegetasjon eller lignende.
Skribenter
30 103

redigeringer