Gateavisa: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gateavisa logo.jpg|''Gateavisa''s logo. Svart og rødt er anarkismens farger, og den første A'en i ''avisa'' er forma som et anarkistsymbol.}}
{{thumb|Gateavisa logo.jpg|En av logoene ''Gateavisa'' har brukt. Svart og rødt er anarkismens farger, og den første A'en i ''avisa'' er forma som et anarkistsymbol.}}
'''''[[Gateavisa]]''''' (GA) er et tidsskrift med [[anarkisme|anarkistisk]] og motkulturell profil, som karakteriserer seg sjøl som «organ for avvikere». Den har blitt gitt ut fra [[Hjelms gate 3 (Oslo)|Hjelms gate 3]] siden 1970, da den først dukka opp som to stensilerte ark under navnet ''Oslo Gateavis''. Etter brannen i Hjelms gate i 2014, som ødela lokale til ''Gateavisa'' fullstendig, har redaksjonen fått låne et rom p [[Blitz]] inntil huset er restaurert. Avisa har ingen formell redaksjon, den lages av de som til enhver tid er aktive. Dette har ført til at den gjennom årene har hatt mange framtoninger. Stoffet har omfatta det meste av motkultur, og kan strekke seg fra solide fagartikler til det infantile.
'''''[[Gateavisa]]''''' (GA) er et tidsskrift med [[anarkisme|anarkistisk]] og motkulturell profil, som karakteriserer seg sjøl som «organ for avvikere». Den har blitt gitt ut fra [[Hjelms gate 3 (Oslo)|Hjelms gate 3]] siden 1970, da den først dukka opp som to stensilerte ark under navnet ''Oslo Gateavis''. Etter brannen i Hjelms gate i 2014, som ødela lokale til ''Gateavisa'' fullstendig, har redaksjonen fått låne et rom [[Blitz]] inntil huset er restaurert. Avisa har ingen formell redaksjon, den lages av de som til enhver tid er aktive. Dette har ført til at den gjennom årene har hatt mange framtoninger. Stoffet har omfatta det meste av motkultur, og kan strekke seg fra solide fagartikler til det infantile.


Avisa har gjennom mange år blitt distribuert gjennom [[Narvesen]] og abonnement, og den har blitt solgt på gata. Selgerne får en direkte provisjon, etter samme modell som den som senere er tatt i bruk for gatemagasiner som ''[[=Oslo]]''. Den blir nå også utgitt som e-avis.
Avisa har gjennom mange år blitt distribuert gjennom [[Narvesen]] og abonnement, og den har blitt solgt på gata. Selgerne får en direkte provisjon, etter samme modell som den som senere er tatt i bruk for gatemagasiner som ''[[=Oslo]]''. Den blir nå også utgitt som e-avis.
Linje 14: Linje 14:
==Stoffet==
==Stoffet==


''Gateavisa'' har skrevet om et utall temaer, men det er mulig å plukke ut noen røde tråder som går gjennom avisas historie. [[Husokkupasjon]] var et viktig tema i 1970-åra og begynnelsen av 1980-åra. [[Bolignøden i Oslo]] ramma ungdom spesielt hardt, og okkupasjon ble for mange eneste måte å skaffe seg tak over hodet på. Rusmidler har vært et gjennomgangstema siden 1970-åra. Miljøet i Hjelms gate 3 hadde sitt opphav i miljøer som utforska narkotika som «bevissthetsutvidende» midler, og de har vært forkjempere for legalisering av [[cannabis]]. Andre temaer som har vært gjengangere er seksualpolitikk, skolepolitikk, økologi, musikk og kriminalomsorg. ''Gateavisa'' ga også klar støtte til de som drev med [[piratradio]] før eteren ble åpna for lokalradioer.
''Gateavisa'' har skrevet om et utall temaer, men det er mulig å plukke ut noen røde tråder som går gjennom avisas historie. [[Husokkupasjon]] var et viktig tema i 1970-åra og begynnelsen av 1980-åra. [[Bolignøden i Oslo]] ramma ungdom spesielt hardt, og okkupasjon ble for mange eneste måte å skaffe seg tak over hodet på. Rusmidler har vært et gjennomgangstema siden 1970-åra. Miljøet i Hjelms gate 3 hadde sitt opphav i miljøer som utforska illegale rusmidler som «bevissthetsutvidende» midler, og de har vært forkjempere for legalisering av [[cannabis]]. Andre temaer som har vært gjengangere er seksualpolitikk, skolepolitikk, økologi, musikk og kriminalomsorg. ''Gateavisa'' ga også klar støtte til de som drev med [[piratradio]] før eteren ble åpna for lokalradioer.


Anarkistisk teori har blitt dekka i avisa, men anarkismen har nok kommet tydeligst fram i mer praktiske eksperimenter. Avisa ble landskjent da man under valgkampen 1981 stjal søppelet til [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Kåre Willoch]], og presenterte dette i en ti sider lang «garbagologisk» undersøkelse. Satire har alltid vært et viktig virkemiddel i ''Gateavisa'', og noen av de tydeligste eksemplene har vært falske valgplakater, der de forskjellige partiene fikk sine pass påskrevet. Et parti som virkelig fikk gjennomgå i 1977 var [[AKP (m-l)]]. Partiets avis ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]'' ble parodiert på forsida, da avisa ble utgitt under navnet ''Gatekampen. Avisa til Proletariatets Enhetsparti (gate-kjemparane)''.  
Anarkistisk teori har blitt dekka i avisa, men anarkismen har nok kommet tydeligst fram i mer praktiske eksperimenter. Avisa ble landskjent da man under valgkampen 1981 stjal søppelet til [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Kåre Willoch]], og presenterte dette i en ti sider lang «garbagologisk» undersøkelse. Satire har alltid vært et viktig virkemiddel i ''Gateavisa'', og noen av de tydeligste eksemplene har vært falske valgplakater, der de forskjellige partiene fikk sine pass påskrevet. Et parti som virkelig fikk gjennomgå i 1977 var [[AKP (m-l)]]. Partiets avis ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]'' ble parodiert på forsida, da avisa ble utgitt under navnet ''Gatekampen. Avisa til Proletariatets Enhetsparti (gate-kjemparane)''.  
Linje 28: Linje 28:
Medarbeiderne i ''Gateavisa'' (internt ofte kalt «gateavister») bidrar på frivillig basis, og alle som deltar med å sette sammen et nummer regnes som redaksjonsmedlemmer for det nummeret. Noen har deltatt gjennom mange år, men det er også mange som bare har vært med på noen få numre. Blant kjente personer i den første tida er Iben Hjort og Jan Bojer Vindheim som starta opp ''Oslo Gateavis'', [[Karig Berg]], [[Lillan Sønsteby]] og [[Audun Engh]]. [[Stein Jarving]] fra [[Farsund]] kom også tidlig med, og bidro helt fram til sin død i 2005 til avisa. [[Christian Vennerød (f. 1946)|Christian Vennerød]] kom inn i miljøet i 1979. Han har senere blitt mer kjent for bladet ''Dine Penger'', som han spøkefullt har omtalt som ''Gateavisa''s økonomibilag.
Medarbeiderne i ''Gateavisa'' (internt ofte kalt «gateavister») bidrar på frivillig basis, og alle som deltar med å sette sammen et nummer regnes som redaksjonsmedlemmer for det nummeret. Noen har deltatt gjennom mange år, men det er også mange som bare har vært med på noen få numre. Blant kjente personer i den første tida er Iben Hjort og Jan Bojer Vindheim som starta opp ''Oslo Gateavis'', [[Karig Berg]], [[Lillan Sønsteby]] og [[Audun Engh]]. [[Stein Jarving]] fra [[Farsund]] kom også tidlig med, og bidro helt fram til sin død i 2005 til avisa. [[Christian Vennerød (f. 1946)|Christian Vennerød]] kom inn i miljøet i 1979. Han har senere blitt mer kjent for bladet ''Dine Penger'', som han spøkefullt har omtalt som ''Gateavisa''s økonomibilag.


[[Mari Toft]], som skrev under navnet ''Syphilia Morgenstierne'', kom også tidlig med i ''Gateavisa''. Da hun i 1979 ga ut ei bok om reggeamusikk på [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] under dette pseudonymet, gikk medlemmer av slekta [[Morgenstierne (slekt)|Morgenstierne]] til søksmål. De reagerte spesielt på sammenstilling med ''Syphilia''; kombinasjonen av slektsnavnet og en antydning til [[syfilis]] falt ikke i smal. Toft ble frifunnet i retten, ettersom det var et pseudonym. Hun jobba senere i noen år for [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]], der hun sto for tidsskriftet ''Prosa''.  
[[Mari Toft]], som skrev under navnet ''Syphilia Morgenstierne'', kom også tidlig med i ''Gateavisa''. Da hun i 1979 ga ut ei bok om reggaemusikk på [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] under dette pseudonymet, gikk medlemmer av slekta [[Morgenstierne (slekt)|Morgenstierne]] til søksmål. De reagerte spesielt på sammenstilling med ''Syphilia''; kombinasjonen av slektsnavnet og en antydning til [[syfilis]] falt ikke i smak. Toft ble frifunnet i retten, ettersom det var et pseudonym. Hun jobba senere i noen år for [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]], der hun sto for tidsskriftet ''Prosa''.  


En ikke ubetydelig del av grunnlaget for [[Thomas Hylland Eriksen]]s karriere ble også lagt i ''Gateavisa''. En periode fungerte han mer eller mindre som redaksjonsleder, og omdøpte avisa til ''Glasnost''. Etter noen utgaver hadde de andre medarbeiderne fått nok, og gikk tilbake til ''Gateavisa'' i kjent stil.  
En ikke ubetydelig del av grunnlaget for [[Thomas Hylland Eriksen]]s karriere ble også lagt i ''Gateavisa''. En periode fungerte han mer eller mindre som redaksjonsleder, og omdøpte avisa til ''Glasnost''. Etter noen utgaver hadde de andre medarbeiderne fått nok, og gikk tilbake til ''Gateavisa'' i kjent stil.  
Linje 43: Linje 43:


* [http://www.gateavisa.no/ Gateavisas hjemmeside].
* [http://www.gateavisa.no/ Gateavisas hjemmeside].
* {{WP-lenke|Gatavisa|nb}}.
* [http://www.gateavisa.no/blekka/ Oversikt over utgitte numre av Gateavisa].
* {{WP-lenke|Gateavisa|nb}}.
* Personlige erfaringer; [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] var med på å gi ut noen numre i 1990-åra.
* Personlige erfaringer; [[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] var med på å gi ut noen numre i 1990-åra.


[[Kategori:Tidsskrifter]]
==Eksterne lenker==
[[kategori:Oslo kommune]]
 
[[kategori:Anarkisme]]
* [http://www.gateavisa.no/avisa/arkiv/ Digitaliserte utgaver av Gateavisa] (fra nr. 160).
[[kategori:Etableringer i 1970]]
* [https://drive.google.com/folderview?id=0B0SpoZS6JDYVZjQyZThiNzctOTJlMS00OWI1LTk1NWEtNzliMTIzZTlmNGQx&usp=drive_web&ddrp=1# Innskanna eldre utgaver av Gateavisa] (Google Drive).
 
[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Anarkisme]]
[[Kategori:Etableringer i 1970]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9252151|N|10.7232087|Ø}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer