Gateavisa

En av logoene Gateavisa har brukt. Svart og rødt er anarkismens farger, og den første A'en i avisa er forma som et anarkistsymbol.

Gateavisa (GA) er et tidsskrift med anarkistisk og motkulturell profil, som karakteriserer seg sjøl som «organ for avvikere». Den har blitt gitt ut fra Hjelms gate 3 siden 1970, da den først dukka opp som to stensilerte ark under navnet Oslo Gateavis. Etter brannen i Hjelms gate i 2014, som ødela lokale til Gateavisa fullstendig, har redaksjonen fått låne et rom på Blitz inntil huset er restaurert. Avisa har ingen formell redaksjon, den lages av de som til enhver tid er aktive. Dette har ført til at den gjennom årene har hatt mange framtoninger. Stoffet har omfatta det meste av motkultur, og kan strekke seg fra solide fagartikler til det infantile.

Avisa har gjennom mange år blitt distribuert gjennom Narvesen og abonnement, og den har blitt solgt på gata. Selgerne får en direkte provisjon, etter samme modell som den som senere er tatt i bruk for gatemagasiner som =Oslo. Den blir nå også utgitt som e-avis.

Begynnelsen

Etter at det alternative miljøet i Hjelms gate 3 oppsto i 1968/1969 begynte Iben Hjort og Øystein Holter å gi ut avisa PH gjennom Futurum Forlag. Etter en tid fikk den nytt navn, Kimen, og det kom ett nummer under det navnet. I 1969 og 1970 var huset prega av diskusjoner mellom forskjellige grupperinger på huset, som grovt sett kan deles inn i anarkistene og de som trakk mot ml-rørsla. Disse diskusjonene forplanta seg til redaksjonen, og det ble aldri noen flere utgaver av Kimen. Iben Hjort fikk i stedet med seg Jan Bojer Vindheim på å stensilere opp et par ark med informasjon om tomme hus som kunne okkuperes. De ga arkene tittelen Oslo Gateavis, og dermed var det i gang. Måten avisa oppsto på har senere prega filosofien bak Gateavisa. Selv om det til tider har vært diskusjon om innhold og form, har det i bakgrunnen ligget en tanke om at til syvende og sist er det bare å få ut avisa, og diskusjonene har derfor ofte endt i at noen bare begynte å jobbe med neste nummer.

Stiftelsen Arbeidskollektivet, som driver Hjelms gate 3, tok til seg Oslo Gateavis som sitt organ. I løpet av 1970 og 1971 ble det også en avklaring på de indre stridighetene på huset. Anarkistene kom ut på topp, og maoistene fra SUF (m-l) trakk over til andre steder. Det ble oppretta kontakt med anarkistmiljøer i andre deler av landet, og man fant ut at det kom ut lignende blader andre steder også. Disse hadde gjerne kort levetid, og for å prøve å få til et mer varig prosjekt fikk ble Oslo fjerna fra avisas navn. Høsten 1970 begynte en annen anarkistisk gruppering å gi ut Folkebladet. De to retta seg i stor grad mot samme lesergruppe, men Folkebladet hadde en klarere ideologisk linje.

I 1970-åra kom Gateavisa i perioder ut månedlig, og nådde et opplag på over 15 000. Senere har utgivelsene vært mer sporadiske, og opplagstallet har gått en del ned.

Stoffet

Gateavisa har skrevet om et utall temaer, men det er mulig å plukke ut noen røde tråder som går gjennom avisas historie. Husokkupasjon var et viktig tema i 1970-åra og begynnelsen av 1980-åra. Bolignøden i Oslo ramma ungdom spesielt hardt, og okkupasjon ble for mange eneste måte å skaffe seg tak over hodet på. Rusmidler har vært et gjennomgangstema siden 1970-åra. Miljøet i Hjelms gate 3 hadde sitt opphav i miljøer som utforska illegale rusmidler som «bevissthetsutvidende» midler, og de har vært forkjempere for legalisering av cannabis. Andre temaer som har vært gjengangere er seksualpolitikk, skolepolitikk, økologi, musikk og kriminalomsorg. Gateavisa ga også klar støtte til de som drev med piratradio før eteren ble åpna for lokalradioer.

Anarkistisk teori har blitt dekka i avisa, men anarkismen har nok kommet tydeligst fram i mer praktiske eksperimenter. Avisa ble landskjent da man under valgkampen 1981 stjal søppelet til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch, og presenterte dette i en ti sider lang «garbagologisk» undersøkelse. Satire har alltid vært et viktig virkemiddel i Gateavisa, og noen av de tydeligste eksemplene har vært falske valgplakater, der de forskjellige partiene fikk sine pass påskrevet. Et parti som virkelig fikk gjennomgå i 1977 var AKP (m-l). Partiets avis Klassekampen ble parodiert på forsida, da avisa ble utgitt under navnet Gatekampen. Avisa til Proletariatets Enhetsparti (gate-kjemparane).

Også næringslivet har blitt utsatt for satire fra Gateavisa. Et av de mest kjente eksemplene er den falske annonsen fra Volkswagen i nr 2/1977, med bilde av Hitler som legger ned grunnsteinen til bilfabrikken i Wolfsburg. Redaksjonen ble trua med erstatningssøksmål fra Volkswagens norske forhandler, og Narvesen sladda de 3000 eksemplarene som skulle selges gjennom kiosker. Også ved flere andre tilfeller har deler av avisa blitt sladda eller stoppa av Narvesen. Dette har gjerne utløst mer satire og artikler om ytringsfrihetens kår.

Gateavisa ble også et viktig organ for norske tegneserietegnere. Avisa begynte tidlig å trykke amerikanske undergrunnstegneserier, og dette førte til at norske tegnere tok kontakt. Christopher Nielsen, Waldemar Hepstein, Ingvar Ambjørnsen, Knut Nærum, Haakon W. Isachsen og Bob Horn kan nevnes blant de som bidro til avisa.

Innholdet i avisa har forøvrig fra starten av vært fritt lisensiert. Dette har gjerne vært nokså uklart forklart i avisa, men vilkårene for gjenbruk minner sterkt som det som senere er formalisert i lisenser som Creative Commons.

Medarbeidere

Medarbeiderne i Gateavisa (internt ofte kalt «gateavister») bidrar på frivillig basis, og alle som deltar med å sette sammen et nummer regnes som redaksjonsmedlemmer for det nummeret. Noen har deltatt gjennom mange år, men det er også mange som bare har vært med på noen få numre. Blant kjente personer i den første tida er Iben Hjort og Jan Bojer Vindheim som starta opp Oslo Gateavis, Karig Berg, Lillan Sønsteby og Audun Engh. Stein Jarving fra Farsund kom også tidlig med, og bidro helt fram til sin død i 2005 til avisa. Christian Vennerød kom inn i miljøet i 1979. Han har senere blitt mer kjent for bladet Dine Penger, som han spøkefullt har omtalt som Gateavisas økonomibilag.

Mari Toft, som skrev under navnet Syphilia Morgenstierne, kom også tidlig med i Gateavisa. Da hun i 1979 ga ut ei bok om reggaemusikk på Gyldendal under dette pseudonymet, gikk medlemmer av slekta Morgenstierne til søksmål. De reagerte spesielt på sammenstilling med Syphilia; kombinasjonen av slektsnavnet og en antydning til syfilis falt ikke i smak. Toft ble frifunnet i retten, ettersom det var et pseudonym. Hun jobba senere i noen år for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, der hun sto for tidsskriftet Prosa.

En ikke ubetydelig del av grunnlaget for Thomas Hylland Eriksens karriere ble også lagt i Gateavisa. En periode fungerte han mer eller mindre som redaksjonsleder, og omdøpte avisa til Glasnost. Etter noen utgaver hadde de andre medarbeiderne fått nok, og gikk tilbake til Gateavisa i kjent stil.

Rekruttering skjedde ofte gjennom aktivitetene ellers på Hjelms gate 3. Blant annet var det i 1990-åra en periode hvor flere av aktivistene i Kampanjen mot verneplikt gikk i skytteltrafikk mellom kontorene på huset. Det ble etter hvert vanskeligere å rekruttere nye folk, og i 2005 var det krise. Man gikk ut og inviterte inn folk, og det kom inn en ny generasjon medarbeidere som satte i gang igjen.

Fra 2003 var Gateavisa involvert i arbeidet Frikanalen, en åpen fjernsynskanal som ble gjort tilgjengelig fra 2008 og offisielt åpna i 2009. Den første episoden av GA-TV ble sendt i januar 2009. Det ble lagd en sesong med seks episoder, med et budsjett på totalt 1600 kroner.

Brannen

I juni 2014 slo lynet ned i Hjelms gate 3, og Gateavisas kontor ble fullstendig utbrent. Lokaler og utstyr ble stilt til rådighet på Blitz, men store deler av avisas arkiv var tapt. En stor del av restopplagene av tidligere numre overlevde brannen, ettersom de ble lagra et annet sted i byen. Bygningen er pr. 2015 under restaurering, og man har planer om å flytte tilbake og gjenopprette miljøet på Arbeidskollektivet. Dette er trolig helt nødvendig dersom Gateavisa skal overleve, for det å være del av et større miljø hvor det kommer til nye frivillige har vært helt avgjørende.

Kilder

• Gateavisas hjemmeside.
• Oversikt over utgitte numre av Gateavisa.
• Gateavisa på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Personlige erfaringer; Chris Nyborg var med på å gi ut noen numre i 1990-åra.

Eksterne lenker

• Digitaliserte utgaver av Gateavisa (fra nr. 160).
• Innskanna eldre utgaver av Gateavisa (Google Drive).