Gausvik Uldvarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Familien | {{Thumb|Annonse fra Gausvik uldvarefabrik under Harstadutstillingen.jpg|Annonse fra utstillingskatalogen til [[Harstadutstillingen 1911]]|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]].}} | ||
{{Thumb|Annonse fra Gausvik Uldvarefabrik i Folkeviljen 29 11 1918.jpg|Annonse i [[Folkeviljen]] 29. november 1918.|Folkeviljen}} | |||
'''[[Gausvik Uldvarefabrik]]''' ble opprettet [[1900]] av [[Christian Frederiksen]] (født 1865), [[Melbu]]. | |||
Familien Frederiksen bestyrte handelssted, dampskipsekspedisjon og [[Melbo hovedgård]] på [[Melbu]]. Samtidig var de agenter for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]]. Agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892 – Nordland Aktieuldspinderi. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i [[Bodø]] og i [[Gausvik]]. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte [[Gausvikelva]] som kraftkilde og fordi [[Sør-Troms]] var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og [[Haukebø]]. | |||
På midten av 1800-tallet var det blitt etablert et relativt stort møllebruk i Gausvik. Ullvarefabrikken ble reist ved mølla, og i 1900 – samme år som ullvarefabrikken startet – overtok Fredriksen mølla. | På midten av 1800-tallet var det blitt etablert et relativt stort møllebruk i Gausvik. Ullvarefabrikken ble reist ved mølla, og i 1900 – samme år som ullvarefabrikken startet – overtok Fredriksen mølla. | ||
| Linje 10: | Linje 13: | ||
I [[1915]] overtok [[Harstad Elektrisitetsverk]] fallrettighetene og kraftproduksjonen for å sikre fremtidig økning av strømtilførsel til byen. | I [[1915]] overtok [[Harstad Elektrisitetsverk]] fallrettighetene og kraftproduksjonen for å sikre fremtidig økning av strømtilførsel til byen. | ||
{{ | {{Thumb|Norull i Nordlys.jpg|Slik rapporterte avisa Nordlys 11. mars 1983 da politikerne ville fjerne ullvarefabrikken - for å gi plass til en større park.}} | ||
[[2. april]] [[1948]] brant fabrikken ned, og produksjonen ble flyttet til [[Harstad Uldvarefabrik]] i [[Storgaten]] 10-12. Men tida arbeidet ikke for ullspinnerier, og i [[ | [[2. april]] [[1948]] brant fabrikken ned, og noe av produksjonen ble flyttet til [[Harstad Uldvarefabrik]] i [[Storgaten]] 10-12. Det ble bygd nytt ullvaskeri og fabrikk i Havnegata, som ble innviet i 1956. Men tida arbeidet ikke for ullspinnerier, og i [[1965]] – etter 65 års drift – var det slutt, fabrikken gikk konkurs. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''. | *Vollan, Fridtjof: ''Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970''. | ||
*[[Konrad Markussen|Markussen, Konrad]], Normann, [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000. | *[[Konrad Markussen|Markussen, Konrad]], Øystein Normann, [[Kristian Steinnes]] og [[Oddvar Svendsen]]: ''100 år med en lysere hverdag''. Hålogaland Kraft 2000. | ||
{{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}} | {{DEFAULTSORT:Gausvik Uldvarefabrik}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Sandtorg]] | [[Kategori:Sandtorg]] | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Opphør i 1967]] | [[Kategori:Opphør i 1967]] | ||
[[Kategori:Ullvarefabrikker]] | [[Kategori:Ullvarefabrikker]] | ||
[[Kategori:Norull]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:45
Gausvik Uldvarefabrik ble opprettet 1900 av Christian Frederiksen (født 1865), Melbu.
Familien Frederiksen bestyrte handelssted, dampskipsekspedisjon og Melbo hovedgård på Melbu. Samtidig var de agenter for Aalgaards Uldvarefabrik i Rogaland. Agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892 – Nordland Aktieuldspinderi. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i Bodø og i Gausvik. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte Gausvikelva som kraftkilde og fordi Sør-Troms var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og Haukebø.
På midten av 1800-tallet var det blitt etablert et relativt stort møllebruk i Gausvik. Ullvarefabrikken ble reist ved mølla, og i 1900 – samme år som ullvarefabrikken startet – overtok Fredriksen mølla.
Fabrikkbygningen var av tre i 2,5 etasjer, 43 m lang og 16,5 m bred. I tillegg ble det satt opp et murbygg på ca. 39 kvm som ble brukt til fyring og farging. Tre turbiner med vann fra Nedre fossefall ga kraft til mølla, vevstoler og maskiner samt lys.
Gausvik Uldvarefabrik hadde to sett spinnemaskiner og åtte vevstoler. Produksjonen bestod hovedsakelig av dress- og drakttøy av ull samt sjal og pledd. Fabrikken ble ingen god forretning for Fredriksen, men den skaffet arbeidsplasser for ca. 20 personer, og kraftverket hadde seks faste stillinger. Virksomheten skapte velstand i Gausvik, og det ble etablert kai, poståpneri og butikk på stedet.
I 1915 overtok Harstad Elektrisitetsverk fallrettighetene og kraftproduksjonen for å sikre fremtidig økning av strømtilførsel til byen.
2. april 1948 brant fabrikken ned, og noe av produksjonen ble flyttet til Harstad Uldvarefabrik i Storgaten 10-12. Det ble bygd nytt ullvaskeri og fabrikk i Havnegata, som ble innviet i 1956. Men tida arbeidet ikke for ullspinnerier, og i 1965 – etter 65 års drift – var det slutt, fabrikken gikk konkurs.
Kilder
- Vollan, Fridtjof: Vågsfjord Kraftselskap 50 år 1920-1970.
- Markussen, Konrad, Øystein Normann, Kristian Steinnes og Oddvar Svendsen: 100 år med en lysere hverdag. Hålogaland Kraft 2000.