Geirr Tveitt: Forskjell mellom sideversjoner

Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]].  De bodde i Bergen i hans fire første år, og senere flyttet familien til Drammen da faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole|Danvik kristelige ungdomsskole]] i byen. Her gikk også sønnen alle skoleårene på [[folkeskole]]n, men familien var sterkt knyttet til familiegården og familien i [[Hardanger]] og landskapet der, og tilbrakte alle ferier der.

Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilkgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med sedg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodis fantasi til musikalske verk.

Han hadde [[Gymnas|gymnastiden]] sin på [[Voss]] fra 1924 og norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med [[hardingfele]]n. Anbefaling fra [[Christian Sinding]] gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter [[examen artium]] i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon.

I 1935 fikk han tilatelse av [[Justisdepartementet]] til å endre fornavnet bort fra døpenavnet ''Nils'' til ''Geirr'', og la også etter hvert til en ekstra '''«t»''' i etternavnet. Endringen av fornavnet er et uttrykk for hans sterke individualitet og norskdomsorientering. Bort fra det greske Nils/Nikolas og Geirr ligner på ''Greip'' som var et gammelt navn på slektsgården Tveit. Dessuten var det andre som også hadde navnet Nils Tveit, og han ville ha et navn som bare han hadde. Og i tråd med sitt samfunnsyn og politiske syn brukte han den [[Norrønt|norrøne]] navneformen, med to '''«r»''''er.

Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tiddskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1935 som en del av denne retningens opposisjon mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av  mars 1938 at «Geirr Tveitt er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». Tveitt ble en del av dette miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom [[Walter Fürst]], [[Tor Strand]] og [[Per Imerslund]], og sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.