Skribenter
95 603
redigeringer
→Ragnarok
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
=== Ragnarok === | === Ragnarok === | ||
{{Utdypende artikkel|Ragnarok}} | {{Utdypende artikkel|Ragnarok}} | ||
Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens | Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tidskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1934 som en del av denne retningens [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjon]] mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». | ||
Tveit ble en del av dette [[Pangermanisme|pangermanske]] miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten [[Tor Strand]] og forfatteren og journalisten [[Per Imerslund]], og Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen. | Tveit ble en del av dette [[Pangermanisme|pangermanske]] miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten [[Tor Strand]] og forfatteren og journalisten [[Per Imerslund]], og Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen. | ||