Geistlighet: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder. | Fra [[middelalderen]] av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med [[Leksikon:Adel]]. Biskopene ble automatisk medlemmer av [[riksrådet]], og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et [[stendersamfunn]] utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Geistlighet| ]] | [[Kategori:Geistlighet| ]] | ||
[[Kategori:Kristendom]] | [[Kategori:Kristendom]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Geistlighet (også kleresi) er en fellesbetegnelse på presteviede personer i et kirkesamfunn. Det omfatter alle særtyper av presteembetet, som sokneprester, feltprester, sykehusprester, kapellaner osv., og også biskoper. Diakoner er ikke presteviet, men regnes til tider som en del av geistligheten. I forlengelse av dette begrepet kan man omtale det som hører kirken til som geistlig, for eksempel den geistlige forvaltning og den geistlige inndeling.
Fra middelalderen av fikk geistligheten en særstilling i samfunnet, på mange måter sidestilt med Leksikon:Adel. Biskopene ble automatisk medlemmer av riksrådet, og prestene hadde priviligerte stillinger i sine lokalsamfunn. Dette henger utvilsomt ikke bare sammen med deres kirkelige rolle, men også det at de som gruppe representerte noen av de høyest utdannede i samfunnet. I et stendersamfunn utgjør de en egen stand ved siden av adel og borgere/bønder.