276 462
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Åker gard Ridabu.JPG|Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid.|Cato Edvardsen (2006)}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Åker gard Ridabu.JPG|Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid.|Cato Edvardsen (2006)}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Reichwein ble festningskommandant på Akershus i 1654.|Marcin Szala (2008)}} | {{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Reichwein ble festningskommandant på Akershus i 1654.|Marcin Szala (2008)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Georg Reichwein (1593–1667)|Georg Reichwein]]''' (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under [[Hannibalsfeiden]] 1643-1645 og [[Karl Gustav-krigene]] 1657-1660. Han var født i Hessen i [[Tyskland]], og kom til [[Norge]] i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], nåværende [[Hamar kommune]]. Han er også kjent som '''«Jørgen Reichwein»'''. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Georg Reichwein (1593–1667)|Georg Reichwein]]''' (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under [[Hannibalsfeiden]] 1643-1645 og [[Karl Gustav-krigene]] 1657-1660. Han var født i Hessen i [[Tyskland]], og kom til [[Norge]] i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], nåværende [[Hamar kommune]]. Han er også kjent som '''«Jørgen Reichwein»'''</onlyinclude> (norsk form av [[St. Georg|Georg]]) | ||
<onlyinclude>. </onlyinclude> | |||
== Tidlig liv og familie == | == Tidlig liv og familie == | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
== Hannibalsfeiden == | == Hannibalsfeiden == | ||
[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt | [[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment. | ||
== Videre karriere == | == Videre karriere == | ||
{{ | {{Thumb | Reichweins gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Reichweins gate (Oslo)|Reichweins gate]] i Oslo, som fikk navn etter Georg Reichwein og sønnen Lorentz i 1891. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645. | Under krigen hadde Reichwein opparbeidet seg stor tillit hos Sehested, og stattholderen rådførte seg med ham i militære spørsmål. Reichwein fikk stor innflytelse på hvordan den norske hæren og forsvaret av landet ble organisert. Han kom med mange forslag, blant annet et om å bygge festningsanlegg ved [[Vinger]], som ble forløperen for [[Kongsvinger festning]]. Mye av dette kjenner vi fra hans kopibok 1646-1657, som er en av de viktigste kildene til de militære forholdene i Norge i disse årene. Reichwein var dessuten med i mange kommisjoner som behandlet grensespørsmål og spørsmål om militære forhold. Han ble blant annet sendt til [[Idre og Serna]] i 1649, der han konkluderte med at disse sokna burde bli tilbakeført til Norge. Bakgrunnen for dette var at disse bygdene hadde tilhørt Østerdalen og ikke [[Herjedalen]], som var blitt avstått i 1645. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
== Senere liv == | == Senere liv == | ||
Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker. Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania. | Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker. | ||
I 1660-årene kjøpte Reichwein gods over hele Hedmarken.<ref>''Fra høvdingsete til herregård''. Utg. Hamar historielag. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091707533}}.</ref> I 1663 skal han ha ervervet en større del jordegods som tilhørte kronen, "for gjort Forstrækning under krigen". Dette godset bestod blant annet av Stange-gårdene [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)|Arstad]] (2 skippund bygmalt og 1 skippund rugmel), [[Engen under Arstad nordre (Stange gnr. 17)|Enger Ødegård]] derunder (2 album landskyld, 1 1/2 hud) og [[Tokstad (Stange gnr. 7/1)|Togstad]] (4 huder). [[Kjonerud (Stange gnr. 6/1)|Kjonerud]] (3 huder) og Linstad (2 huder).<ref>Huitfeldt-Kaas, H.J. (Henrik Jørgen): ''Generalmajor Georg Reichwein''. xx#. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011820007}}.</ref> Andre gårder han skal ha kjøpt i Stange var [[Sanderud (Stange gnr. 1/1)|Sanderud]], [[Tømte (Stange gnr. 8)|Tømte]], [[Hverven (Stange gnr. 31/1)|Hverven]], [[Musli (Stange gnr. 32/1)|Musli]], Gunnarrud, Gulkunrud, [[Ven (Stange gnr. 81/1)|Ven]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)|Rekstad]] og Østby. Han eide også gårder i Ringsaker, Løten, på Toten, Fron, Vang i Valdres, samt i Nes i Akershus. | |||
Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 40: | Linje 45: | ||
#Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651. | #Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651. | ||
#Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst. | #Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst. | ||
#Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd | #Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd på Hadeland Niels Bendtsen, andre gang med Catharina Larsdatter Sverdrup. | ||
''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):'' | ''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):'' | ||
| Linje 56: | Linje 61: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 66: | Linje 71: | ||
* Johannes Schiøtz. «Georg Reichwein», Norsk biografisk leksikon 1, bind XI. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1952. | * Johannes Schiøtz. «Georg Reichwein», Norsk biografisk leksikon 1, bind XI. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1952. | ||
{{DEFAULTSORT:Reichwein, Georg (1593-1667)}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | |||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | |||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fødsler i 1593]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dødsfall i 1667]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{ | {{bm}} | ||