Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Illustrasjon
(Tillegg) |
(Illustrasjon) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Setegård, bygård og adelskap == | == Setegård, bygård og adelskap == | ||
Som takk for innsatsen i Hannibalsfeiden ble Reichwein den 13. juni 1647 tildelt gardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Hamar)|Disen]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], som til da hadde vært krongods. Trass i at han ble adlet først i 1655, fikk han allerede da disse gardene med «adelige Friheder». Åker ble dermed adelig [[setegard]]:<ref>Brev fra Christian IV til Hannibal Sehested, datert 13. juni 1647. Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=271&storleik= bind VIII], 1640-1648, side 538. Sitert i Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 360, og i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 399.</ref>{{sitat|Og eftersom I til os elskelige Georg Reichwein, vor Mand, Tjener og bestalter Landobrister udi Akershuus Len, udimod Forstrækning af rede Penge forleden Feide haver efter vores naadigste Ordre udlagt bemeldte Obrister til Forsikring tvende vore og Kronens Gaarde, kaldet Aker og Disen paa Hedemarken, under Ide og Marker Len beliggendes, hvilke bemeldte Obrister siden været begjerende at maatte hannem for saadan hans Udlæg til egen Odel naadigst forundes til hans Residentsie og des bedre Inspection paa Landet, efterdi de vores og Sveriges Grændse saa nær ere beliggende, og paa samme Gaarde nyde adelige Friheder, som de tilforne udi os elskelige afgangne Mogens Svale, forrige Landobrister sammesteds, hans Tid, som dennem besiddet og havt, nydt haver, og I efter saadanne Omstændigheder hannem ogsaa samme tvende Gaarde paa vores naadigste Behag til egen videre naadigst Ratification efter hans Begjering haver bebrevet og tilsagt, dog deraf at contribuere den Rostjeneste og anden Pligt, som af andet lige Adelsgods givet vorder ...}} | {{thumb|Reichwein vaapen.jpg|Georg Reichweins adelsvåpen. Gjengitt fra Danmarks Adels Aarbog 1910. [[Blasonering]]: se artikkelteksten.}}Som takk for innsatsen i Hannibalsfeiden ble Reichwein den 13. juni 1647 tildelt gardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Hamar)|Disen]] i [[Vang i Hedmark|Vang]], som til da hadde vært krongods. Trass i at han ble adlet først i 1655, fikk han allerede da disse gardene med «adelige Friheder». Åker ble dermed adelig [[setegard]]:<ref>Brev fra Christian IV til Hannibal Sehested, datert 13. juni 1647. Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg8&sideid=271&storleik= bind VIII], 1640-1648, side 538. Sitert i Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 360, og i Coldevin, ''Norske storgårder'', side 399.</ref>{{sitat|Og eftersom I til os elskelige Georg Reichwein, vor Mand, Tjener og bestalter Landobrister udi Akershuus Len, udimod Forstrækning af rede Penge forleden Feide haver efter vores naadigste Ordre udlagt bemeldte Obrister til Forsikring tvende vore og Kronens Gaarde, kaldet Aker og Disen paa Hedemarken, under Ide og Marker Len beliggendes, hvilke bemeldte Obrister siden været begjerende at maatte hannem for saadan hans Udlæg til egen Odel naadigst forundes til hans Residentsie og des bedre Inspection paa Landet, efterdi de vores og Sveriges Grændse saa nær ere beliggende, og paa samme Gaarde nyde adelige Friheder, som de tilforne udi os elskelige afgangne Mogens Svale, forrige Landobrister sammesteds, hans Tid, som dennem besiddet og havt, nydt haver, og I efter saadanne Omstændigheder hannem ogsaa samme tvende Gaarde paa vores naadigste Behag til egen videre naadigst Ratification efter hans Begjering haver bebrevet og tilsagt, dog deraf at contribuere den Rostjeneste og anden Pligt, som af andet lige Adelsgods givet vorder ...}} | ||
Samme år ble Reichwein gift med sin andre kone, Karen Lucht. Hun var tidligere gift med borgermester [[Niels Toller]] i Christiania, og med seg fra dette ekteskapet hadde hun «Brev paa Kronens Anpart af Tienden af Tanum og Kville Sogne i Viken» (altså i Båhuslen), som ble gitt til Reichwein i 1648.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365.</ref> Gjennom dette ekteskapet fikk han også en av de høyest takserte bygårdene i Christiania, nemlig den Nils Toller hadde oppført i «Toldbodgaden» 1637: Det var en av tre bygårder som var taksert til 3500 riksdaler, forøvrig var det én som var taksert til 4000. Bygården ble senere kjent som «Elephantapoteket», og ble revet i 1874.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366.</ref> | Samme år ble Reichwein gift med sin andre kone, Karen Lucht. Hun var tidligere gift med borgermester [[Niels Toller]] i Christiania, og med seg fra dette ekteskapet hadde hun «Brev paa Kronens Anpart af Tienden af Tanum og Kville Sogne i Viken» (altså i Båhuslen), som ble gitt til Reichwein i 1648.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365.</ref> Gjennom dette ekteskapet fikk han også en av de høyest takserte bygårdene i Christiania, nemlig den Nils Toller hadde oppført i «Toldbodgaden» 1637: Det var en av tre bygårder som var taksert til 3500 riksdaler, forøvrig var det én som var taksert til 4000. Bygården ble senere kjent som «Elephantapoteket», og ble revet i 1874.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366.</ref> | ||
For sine tjenester for kongen og riket ble Georg Reichwein adlet av kong Christian IV ved adelsbrev av 18. oktober 1655.<ref>Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg11&sideid=203&innhaldid=2&storleik= bind XI], 1653-1656, side 403-404</ref> I adelsbrevet blir det fastslått at adelskapet gjelder Reichwein selv, hans hustru og ektefødte barn som han har eller får med sin nåværende hustru og deres etterkommere. I praksis ble visstnok også Reichweins barn fra første ekteskap regnet som adelige i ettertid.<ref>Danmarks Adels Aarbog, 1910, side 356.</ref> Adelskapet medførte «fri [[Frelse]]» og «saadanne adelige Privilegier og Friheder, som andre Riddere og Svende haver udi vore Riger Danmark og Norge», derunder rett til å føre adelsvåpen, «Skjold og Hjelm». Våpenbeskrivelsen, som var ledsaget av en fargelagt tegning, var som følger: {{sitat|en væbnet Arm, holdendes en rød Vindrueklase udi et blaat Felt og ovenpaa det aaben Hjelm trende røde Faner med et hvidt Kors, af hvilke de tvende yderste ere ganske udslagne, mens det mellemste og tredie er sammenviklet og stander lige op; ellers er Farverne omkring dette Vaaben blaat og gult, eftersom det udi dette vort aabne Brev malet stander.}} | For sine tjenester for kongen og riket ble Georg Reichwein adlet av kong Christian IV ved adelsbrev av 18. oktober 1655.<ref>Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg11&sideid=203&innhaldid=2&storleik= bind XI], 1653-1656, side 403-404</ref> I adelsbrevet blir det fastslått at adelskapet gjelder Reichwein selv, hans hustru og ektefødte barn som han har eller får med sin nåværende hustru og deres etterkommere. I praksis ble visstnok også Reichweins barn fra første ekteskap regnet som adelige i ettertid.<ref>Danmarks Adels Aarbog, 1910, side 356.</ref> Adelskapet medførte «fri [[Frelse]]» og «saadanne adelige Privilegier og Friheder, som andre Riddere og Svende haver udi vore Riger Danmark og Norge», derunder rett til å føre [[Våpen (heraldikk)|adelsvåpen]], «Skjold og Hjelm». Våpenbeskrivelsen, som var ledsaget av en fargelagt tegning, var som følger: {{sitat|en væbnet Arm, holdendes en rød Vindrueklase udi et blaat Felt og ovenpaa det aaben Hjelm trende røde Faner med et hvidt Kors, af hvilke de tvende yderste ere ganske udslagne, mens det mellemste og tredie er sammenviklet og stander lige op; ellers er Farverne omkring dette Vaaben blaat og gult, eftersom det udi dette vort aabne Brev malet stander.}} | ||
== Karl Gustav-krigene == | == Karl Gustav-krigene == | ||