Skribenter
95 108
redigeringer
→Setegård, bygård og adelskap
(→Familie: lenke) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Samme år ble Reichwein gift med sin andre kone, Karen Lucht. Hun var tidligere gift med borgermester [[Niels Toller]] i Christiania, og med seg fra dette ekteskapet hadde hun «Brev paa Kronens Anpart af Tienden af Tanum og Kville Sogne i Viken» (altså i Båhuslen), som ble gitt til Reichwein i 1648.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365.</ref> Gjennom dette ekteskapet fikk han også en av de høyest takserte bygårdene i Christiania, nemlig den Nils Toller hadde oppført i «Toldbodgaden» 1637: Det var en av tre bygårder som var taksert til 3500 riksdaler, forøvrig var det én som var taksert til 4000. Bygården ble senere kjent som «Elephantapoteket», og ble revet i 1874.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366.</ref> | Samme år ble Reichwein gift med sin andre kone, Karen Lucht. Hun var tidligere gift med borgermester [[Niels Toller]] i Christiania, og med seg fra dette ekteskapet hadde hun «Brev paa Kronens Anpart af Tienden af Tanum og Kville Sogne i Viken» (altså i Båhuslen), som ble gitt til Reichwein i 1648.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365.</ref> Gjennom dette ekteskapet fikk han også en av de høyest takserte bygårdene i Christiania, nemlig den Nils Toller hadde oppført i «Toldbodgaden» 1637: Det var en av tre bygårder som var taksert til 3500 riksdaler, forøvrig var det én som var taksert til 4000. Bygården ble senere kjent som «Elephantapoteket», og ble revet i 1874.<ref>Huitfeldt-Kaas, «Generalmajor Georg Reichwein», side 365-366.</ref> | ||
For sine tjenester for kongen og riket ble Georg Reichwein adlet av kong Frederik III ved adelsbrev av 18. oktober 1655.<ref>Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg11&sideid=203&innhaldid=2&storleik= bind XI], 1653-1656, side 403-404</ref> I adelsbrevet blir det fastslått at adelskapet gjelder Reichwein selv, hans hustru og ektefødte barn som han har eller får med sin nåværende hustru og deres etterkommere. I praksis ble visstnok også Reichweins barn fra første ekteskap regnet som adelige i ettertid.<ref>Danmarks Adels Aarbog, 1910, side 356.</ref> Adelskapet medførte «fri [[Frelse]]» og «saadanne adelige Privilegier og Friheder, som andre Riddere og Svende haver udi vore Riger Danmark og Norge», derunder rett til å føre [[Våpen (heraldikk)|adelsvåpen]], «Skjold og Hjelm». Våpenbeskrivelsen, som var ledsaget av en fargelagt tegning, var som følger: {{sitat|en væbnet Arm, holdendes en rød Vindrueklase udi et blaat Felt og ovenpaa det aaben Hjelm trende røde Faner med et hvidt Kors, af hvilke de tvende yderste ere ganske udslagne, mens det mellemste og tredie er sammenviklet og stander lige op; ellers er Farverne omkring dette Vaaben blaat og gult, eftersom det udi dette vort aabne Brev malet stander.}} | For sine tjenester for kongen og riket ble Georg Reichwein adlet av kong [[Frederik III]] ved adelsbrev av 18. oktober 1655.<ref>Trykt i ''[[Norske Rigs-Registranter]]'', [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg11&sideid=203&innhaldid=2&storleik= bind XI], 1653-1656, side 403-404</ref> I adelsbrevet blir det fastslått at adelskapet gjelder Reichwein selv, hans hustru og ektefødte barn som han har eller får med sin nåværende hustru og deres etterkommere. I praksis ble visstnok også Reichweins barn fra første ekteskap regnet som adelige i ettertid.<ref>Danmarks Adels Aarbog, 1910, side 356.</ref> Adelskapet medførte «fri [[Frelse]]» og «saadanne adelige Privilegier og Friheder, som andre Riddere og Svende haver udi vore Riger Danmark og Norge», derunder rett til å føre [[Våpen (heraldikk)|adelsvåpen]], «Skjold og Hjelm». Våpenbeskrivelsen, som var ledsaget av en fargelagt tegning, var som følger: {{sitat|en væbnet Arm, holdendes en rød Vindrueklase udi et blaat Felt og ovenpaa det aaben Hjelm trende røde Faner med et hvidt Kors, af hvilke de tvende yderste ere ganske udslagne, mens det mellemste og tredie er sammenviklet og stander lige op; ellers er Farverne omkring dette Vaaben blaat og gult, eftersom det udi dette vort aabne Brev malet stander.}} | ||
== Karl Gustav-krigene == | == Karl Gustav-krigene == | ||