Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 549
redigeringer
m (→Liv og virke) |
|||
(18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Georg Richter nekrolog Aftenposten 1972.JPG| Faksimile fra Aftenposten 12. mai 1972: Utsnitt av nekrolog over Georg Richter. }} | ||
'''[[Georg Richter|Georg Lüddeckens Alexander Richter]]''' (født 27. desember 1915 i Berlin, død 10. mai 1972 i Oslo) var skuespiller med et allsidig og aktivt virke. Han spilte på de fleste norske scener i alle rollefag, men er kanskje mest kjent for å ha vært med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater. | '''[[Georg Richter|Georg Lüddeckens Alexander Richter]]''' (født 27. desember 1915 i Berlin, død 10. mai 1972 i [[Oslo]]) var skuespiller med et allsidig og aktivt virke. Han spilte på de fleste norske scener i alle rollefag, men er kanskje mest kjent for å ha vært med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren | Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]]. | {{thumb|Georg Richter (Albert) De vergeløse 1939.jpg|Richter i hovedrollen som «Albert» i ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]''.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1939}} | ||
Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]]. | |||
Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner. | Georg Richter tok [[examen artium]] i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner. | ||
Den 26. mai 1941 ble han arrestert under [[skuespillerkonflikten 1941]]. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] til 5. juli 1941. | |||
Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]]. | Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]]. | ||
Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier. | Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier. | ||
Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som | Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970). Richter hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969). | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
I adresseboka for Oslo for 1946 er Georg Richter oppført som skuespiller ved Det Nye Teater på adressen [[Gabels gate]] 8. I adresseboka samme sted for 1955 er han oppført som skuespiller ved Riksteateret, med postadresse [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 57, mens han i adresseboka for 1965/66 er oppført som skuespiller (uten teaterangivelse) på adressen [[Meltzers gate]] 3. | I adresseboka for Oslo for 1946 er Georg Richter oppført som skuespiller ved Det Nye Teater på adressen [[Gabels gate]] 8. I adresseboka samme sted for 1955 er han oppført som skuespiller ved Riksteateret, med postadresse [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 57, mens han i adresseboka for 1965/66 er oppført som skuespiller (uten teaterangivelse) på adressen [[Meltzers gate (Oslo)|Meltzers gate]] 3. | ||
== Ettermæle== | == Ettermæle== | ||
{{thumb | {{thumb|Georg Richter gravminne.jpg|Georg Richter er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 12. mai 1972 skrevet av Odd-Stein Anderssen, ble Georg Richter beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 12. mai 1972 skrevet av Odd-Stein Anderssen, ble Georg Richter beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Jeg vet ikke mange skuespillere hos oss som forsvarte en lystspillrolle så uanstrengt og talentfullt som han. Humørfyllt og morsom som han var, fikk han alltid med seg litt alvor i leken. Det var et karaktertrekk som preget hans kunst fra han var ganske ung. ... Med sin livsnære form var han i høy grad med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater. ... Georg Richter hørte ikke til de stasjonære scenekunstnerne. Han fartet med Riksteatret og spilte på nesten alle norske scener i alle slags rollefag, fra operette til sosial samtidsdramatikk.}} | {{sitat|Jeg vet ikke mange skuespillere hos oss som forsvarte en lystspillrolle så uanstrengt og talentfullt som han. Humørfyllt og morsom som han var, fikk han alltid med seg litt alvor i leken. Det var et karaktertrekk som preget hans kunst fra han var ganske ung. ... Med sin livsnære form var han i høy grad med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater. ... Georg Richter hørte ikke til de stasjonære scenekunstnerne. Han fartet med Riksteatret og spilte på nesten alle norske scener i alle slags rollefag, fra operette til sosial samtidsdramatikk.}} | ||
Georg Richter er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen Skuespiller er benyttet på gravminnet. | Georg Richter er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Skuespiller'' er benyttet på gravminnet. | ||
Richter var innehaver av Deltagermedaljen med rosett for sin krigsinnsats. | Richter var innehaver av Deltagermedaljen med rosett for sin krigsinnsats. | ||
Linje 35: | Linje 38: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | ||
*{{Hbr1-1|pc00000002097734|Georg Richter}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}} | {{DEFAULTSORT:Richter,Georg}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Linje 43: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]] | |||
{{bm}} |