Georg Richter
_De_vergel%C3%B8se_1939.jpg)
Georg Lüddeckens Alexander Richter (født 27. desember 1915 i Berlin, død 10. mai 1972 i Oslo) var skuespiller med et allsidig og aktivt virke. Han spilte på de fleste norske scener i alle rollefag, men er kanskje mest kjent for å ha vært med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater.
Familie
Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som Aud Richter - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester Adam Egede-Nissen (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren Ada Kramm (1899-1981) og skuespilleren Gøril Havrevold (1914-1992). Navnet Richter hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.
Liv og virke
Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med Gerd Høst og Arvid Nilssen på hjemstedet Høvik i Bærum kommune.
Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved Søilen Teater, før han i 1938 ble ansatt på Det Norske Teatret, hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom Centralteatret. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner.
Den 26. mai 1941 ble han arrestert under skuespillerkonflikten 1941. Han satt på Møllergata 19 til 5. juli 1941.
Richter var ved Riksteatret 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som Mackie Kniven i Tolvskillingsoperaen (1953) og Nils Lykke i Fru Inger til Østråt (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både Folketeatret og Trøndelag Teater, før han ble tilknyttet Den Nationale Scene i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet Oslo Nye Teater.
Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier.
Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen De vergeløse, produsert, regi og manus ved Leif Sinding etter en roman med samme tittel av Gabriel Scott som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også roller i filmer som Tante Pose (1940), De dødes tjern (1958), Olsenbanden (1969), Olsenbanden og Dynamitt-Harry (1970) og Douglas (1970). Richter hadde også en ledende rolle i blant annet Himmel og helvete (1969).
Bosteder
I adresseboka for Oslo for 1946 er Georg Richter oppført som skuespiller ved Det Nye Teater på adressen Gabels gate 8. I adresseboka samme sted for 1955 er han oppført som skuespiller ved Riksteateret, med postadresse Parkveien 57, mens han i adresseboka for 1965/66 er oppført som skuespiller (uten teaterangivelse) på adressen Meltzers gate 3.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 12. mai 1972 skrevet av Odd-Stein Anderssen, ble Georg Richter beskrevet slik (utdrag):
| Jeg vet ikke mange skuespillere hos oss som forsvarte en lystspillrolle så uanstrengt og talentfullt som han. Humørfyllt og morsom som han var, fikk han alltid med seg litt alvor i leken. Det var et karaktertrekk som preget hans kunst fra han var ganske ung. ... Med sin livsnære form var han i høy grad med på å fornye den tradisjonelle lystspillstilen i norsk teater. ... Georg Richter hørte ikke til de stasjonære scenekunstnerne. Han fartet med Riksteatret og spilte på nesten alle norske scener i alle slags rollefag, fra operette til sosial samtidsdramatikk. | ||
Georg Richter er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Skuespiller er benyttet på gravminnet.
Richter var innehaver av Deltagermedaljen med rosett for sin krigsinnsats.
Kilder og referanser
- Aftenposten 12. mai 1972: nekrolog over Georg Richter skrevet av Odd-Stein Anderssen
- Svein Erik Brodal om Georg Richter i Norsk Biografisk leksikon
- Adressebok for Oslo 1946
- Adressebok for Oslo 1955
- Adressebok for Oslo 1965/66
- Georg Richter i Historisk befolkningsregister.