Ada Kramm (1899–1981)
Ada Kramm (født Egede-Nissen 24. mars 1899 i Vardø, død 17. desember 1981 i Oslo) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved Nationaltheatret.
Familie
Ada Kramm var datter av postmester og politiker Adam Egede-Nissen (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten Hugo Kramm (1890-1958). Hun var søster til blant andre skuespiller, filmprodusent og instruktør Aud Richter (1893–1974), skuespiller og instruktør Gerd Grieg (1895–1988), enke av forfatteren Nordahl Grieg (1902-1943), og skuespilleren Gøril Havrevold (1914–1992), som en periode var gift med skuespilleren Olafr Havrevold (1895-1972), senere med professor Ragnvald Ingebrigtsen (1882–1975). Hun var tante til skuespilleren Georg Richter (1915-1972).
Liv og virke
Ada Egede-Nissen var født i Vardø, hvor faren var postmester mellom 1897 og 1911. I 1911 flyttet familien til Stavanger, da faren ble postmester der. Etter å ha tatt middelskoleeksamen ble hun ansatt ved Stavanger Faste Scene, hvor hun debuterte i 1916 i Selma Lagerlöfs Dunungen.
Mellom 1917 og 1920 drev tre av søstrene Egede-Nissen (Aud, Gerd og Ada) et filmselskap i Berlin, og hun spilte selv i flere filmer. Etter å ha giftet seg med den tyske musikeren og dirigenten Hugo Kramm i 1920, dro ekteparet til Bergen i 1921. Her begynte Ada Kramm ved Den Nationale Scene, hvor hun de neste årene blant annet spilte Solveig i Peer Gynt og Toinette i Molières Den innbilt syke.
Fra 1925 bodde ekteparet Kramm i Oslo. Etter å ha vært ansatt ved Centralteatret, begynte hun ved Det Nye Teater i 1928. Her var hun til 1934, da hun ble ansatt ved Nationaltheatret. Kramm ble ved Nationaltheatret karrieren ut.
Motstandskvinne
Under andre verdenskrig var hun motstandsdame og med i Teaterstreiken. Det var store konflikter mellom norske teaterfolk og myndigheter under krigen, og i mai 1941 kom det til en fem ukers teaterstreik. NS-byråkrater overtok ledelsen av Nationaltheatret, Det norske teatret og Trøndelag Teater, og alle som drev teater, måtte søke om tillatelse for ett år av gangen. Parallelt hadde den tyske okkupasjonsmakten Deutsches Theater i Oslo.
Kretsen rundt Gerda Ring og Ella Hval brukte deres garderober til å diskutere politikk, og det utviklet seg til å bli et «motstandssentrum». Tidlig i mai 1941 utformet Synnøve Gleditsch de norske skuespilleres streikeparole:
| Hvis en skuespiller mister arbeidet av ikke-kunstneriske grunner, er undertegnede villig til å ta konsekvensene av dette og nedlegge arbeidet.» | ||
Teksten ble kopiert opp og distribuert og innen to dager hadde et flertall av skuespillerne i hovedstaden signert oppropet.
Hun (eller Ella Hval) er sitert på å uttrykke: «Men dere, vi har da vel jomen underskrevet en streikeparole.»[1]
Skuespillerkarrieren
Ada Kramm hadde et stort og rikholdig rolleregister, blant annet gjorde hun seg bemerket som fru Solness i Byggmester Solness, fru Borkman i John Gabriel Borkman, tante Julie i Hedda Gabler, Linda i En handelsreisendes død av Arthur Miller, Donna Olympia i Holbergs Don Ranudo, Salome i En idealist av Kaj Munk og Store-Mamma i Katt på hett blikktak av Williams.
Kramm hadde også flere filmroller i norske filmer, blant annet i Bergenstoget plyndret i natt (1928), Storfolk og småfolk (1951) og Anja Breiens Arven (1979). Hun var også en mye benyttet oppleser.
Ada Kramm var innehaver av Skuespillerforbundets æresnål og Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.
På midten av 1930-tallet flyttet ekteparet Kramm til Tuengen allé 21c i daværende Aker herred (nåværende bydel Vestre Aker i Oslo). Her bodde Ada Kramm livet ut.
Ettermæle
I en større artikkel om Ada Kramm i Aftenposten 24. mars 1979, skrevet av Odd-Stein Adressen i forbindelse med hennes 80-årsdag, ble hun beskrevet slik som skuespiller (utdrag):
| Som skapende kunstner avgir Ada Kramm - med sin person og sin personlighet - atmosfære til samspillet. Ikke alle skuespillere gjør det. Hun gjør det alltid. Så - efterhvert - er det som om rollen trenger seg opp på siden av henne og overtar; den avgir atmosfære for egen regning. I slike øyeblikk i teatret kan alt skje, da løfter forestillingen seg. ... Stadig har hun hatt anledning til å skifte stil i sitt livsverk på Nationaltheatret, fra den groteske Salome i "En idealist" av Kaj Munk til den løgnaktige, frodige Store-Mamma i "Katt på hett blikktak" av T. Williams. ... Slik ble hun i femti- og sektiårene ytterpunktenes kunstner - uten å gå til ytterligheter. | ||
Ada Kramm og ektemannen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Referanser
- ↑ Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 330. ISBN 9788203267512.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1937
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Aftenposten 24. mars 1979: større artikkel av Odd-Stein Anderssen om Ada Kramm ved hennes 80-årsdag.
- Aftenposten 18. desember 1981: redaksjonell omtale av Ada Kramms bortgang.
- Haagen Ringnes om Ada Kramm i Norsk biografisk leksikon
- Begravde i Oslo. Besøkt 27.02.2024.
- Egede-Nissen, Adam: Et liv i strid. Cappelen, 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 330, 539. ISBN 9788203267512.