Gerd Brantenberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gerd Mjøen Brantenberg''' (født 27. oktober 1941 i Oslo) er en norsk forfatter, oppvokst i Fredrikstad.  
'''[[Gerd Brantenberg|Gerd Mjøen Brantenberg]]''' (født 27. oktober 1941 i [[Oslo]]) er forfatter, oppvokst i [[Fredrikstad]]. Hun debuterte i 1973 med boka ''Opp alle jordens homofile''.


Gerd Brantenberg var den første her i landet som skrev om homofili under fullt navn. Hun debuterte i 1973 med boka "Opp alle jorden homofile", men det var først med satiren "Egalias døtre" fra 1977 hun ble kjent. Den ble Norges største boksuksess internasjonalt i 1970- og 1980-åra, og den er solgt i over 500 000 eksemplarer. Boka foregår i fantasilandet Egalia, der kvinnene har makten og undertrykker mennene. Brantenberg gjør narr av mannssamfunnet gjennom å snu kjønnsrollene helt på hodet, og hun tar i bruk sterke virkemidler ved å endre språket. Per 1999 var boka oversatt til 13 språk samt dramatisert.
Hun er datter av skuespiller, senere husmor [[Irmelin Claire Greverus Mjøen (1918–1965)|Irmelin Claire Greverus Mjøen]] (1918–1965) og lege Arne Yngvar Brantenberg (1914–1968).


Sammen med forfatterne Sonja Lid, Nina Karin Monsen og Margaret Johansen og forlagsredaktør Gunnel Malmstrøm var Gerd Brantenberg med på opprettelsen av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 og med i driften av forumet til nedleggelsen i 1991. Hun var også medarrangør ved The International Feminist Book Fair (London 1984, Oslo 1986, Barcelona 1990 og Amsterdam 1992), og har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening (1981–83). Gerd Brantenberg er en betydelig bidragsyter om feministiske, homofile og litterære emner i aviser og tidsskrifter.
Sammen med forfatterne Sonja Lid, Nina Karin Monsen og Margaret Johansen og forlagsredaktør Gunnel Malmstrøm var Gerd Brantenberg med på opprettelsen av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 og med i driften av forumet til nedleggelsen i 1991. Hun var også medarrangør ved The International Feminist Book Fair (London 1984, Oslo 1986, Barcelona 1990 og Amsterdam 1992), og har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening (1981–83). Gerd Brantenberg er en betydelig bidragsyter om feministiske, homofile og litterære emner i aviser og tidsskrifter.
Linje 7: Linje 7:
== Bøker ==
== Bøker ==


[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001011 Opp alle jordens homofile, 1973.]   
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001011 Opp alle jordens homofile, 1973.]   
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072400088 Egalias døtre, 1977.]
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900063 Ja, vi slutter, 1978] 
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062500003 Sangen om St. Croix, 1979] 
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601088 Favntak, 1983]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206071 Ved fergestedet, 1985] 
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120705024 På sporet av den tapte lyst. Kjærlighet mellom kvinner som litterært motiv], (sm.m. B. Espedal, R. Larsen, L. Nilsen og A.Torud), 1986
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121106100 For alle vinder, 1989] 
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208051 Eremitt og entertainer. Forfatteren møter sitt publikum, 1991]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112900071 Ompadorastedet, 1992]
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012904096 Augusta og Bjørnstjerne, 1997]
* Havet, døden og kjærligheten. Tjømebok år 2000, 1999
* [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061504076 Landssvikersken. Kvinne mellom to land, 2003]


[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072400088 Egalias døtre, 1977.]
== Egalias døtre ==
 
Selv om Brantenberg debuterte i 1973, så var det først med satiren ''Egalias døtre'' fra 1977 hun ble verdenskjent. Den ble Norges største boksuksess internasjonalt i 1970- og 1980-åra, og den er solgt i over 500 000 eksemplarer. Boka foregår i fantasilandet Egalia, der kvinnene har makten og undertrykker mennene. Brantenberg gjør narr av mannssamfunnet gjennom å snu kjønnsrollene helt på hodet, og hun tar i bruk sterke virkemidler ved å endre språket. Per 1999 var boka oversatt til 13 språk, samt dramatisert.
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900063 Ja, vi slutter, 1978] 
 
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062500003 Sangen om St. Croix, 1979] 
 
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601088 Favntak, 1983] 
 
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206071 Ved fergestedet, 1985] 
 
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120705024 På sporet av den tapte lyst. Kjærlighet mellom kvinner som litterært motiv], (sm.m. B. Espedal, R. Larsen, L. Nilsen og A.Torud), 1986
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121106100 For alle vinder, 1989] 
 
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208051 Eremitt og entertainer. Forfatteren møter sitt publikum, 1991]
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112900071 Ompadorastedet, 1992]
 
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012904096 Augusta og Bjørnstjerne, 1997]
 
Havet, døden og kjærligheten. Tjømebok år 2000, 1999
 
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061504076 Landssvikersken. Kvinne mellom to land, 2003]


== St. Croix-trilogien ==
I '''St. Croix-trilogien''' følger vi de tre søstrene Gjarms oppvekst i Fredrikstad fra 1948 til 1960. Første boka i trilogien, Sangen om St. Croix (med undertittelen En bok om en by (1948-55), ble Brantenbergs store norske gjennombrudd. Bøkene er inspirert av Brantenbergs eget liv og skildrer nært og sterkt både klasseforskjeller, kjønnsroller, familievold, alkoholisme og gryende seksuell oppvåkning. Hovedpersonen Inger innser gradvis sin kjærlighet til andre kvinner, så søken etter identitet og lengsel etter kjærlighet står sentralt i de tre romanene. Alle de tre bøkene gir et fint tidsbilde av Fredrikstad i etterkrigstida.




== Utmerkelser og legat ==
== Utmerkelser og legat ==


Statens 3-årige arbeidsstipend 1983-85.
* Statens 3-årige arbeidsstipend 1983-85.
 
* [https://www.aschehoug.no/Om-Aschehoug/Aschehougs-priser/Mads-Wiel-Nygaards-legat Mads Wiel Nygaards legat 1983]
[https://www.aschehoug.no/Om-Aschehoug/Aschehougs-priser/Mads-Wiel-Nygaards-legat Mads Wiel Nygaards legat 1983]
* [http://litteraturuka.com/sarpsborgprisen.html Sarpsborgprisen 1989]  
* [http://runeberg.org/hvemkult/0057.html Fredrik Halvorsens legat, Fredrikstad 1986]
[http://litteraturuka.com/sarpsborgprisen.html Sarpsborgprisen 1989]  
* Forfatterforeningen Vederlagsstipend 1986-88.
 
* Den danske Thit-prisen 1986.
[http://runeberg.org/hvemkult/0057.html Fredrik Halvorsens legat, Fredrikstad 1986]
 
Forfatterforeningen Vederlagsstipend 1986-88.
 
Den danske Thit-prisen 1986.


== Kilder ==
== Litteratur og kilder ==


[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112601052 R. Wikstøl og S. Fredriksen: Det skeive mangfald. Eit blikk på homo-Noreg, 1993.]
* Berthelsen, H: ''Hvem er hvem i norsk kulturliv''. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008060400085}}.
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007517 E. Valebrokk (red.): 9 norske kunstnere, 1989.]
* {{WP-lenke|Gerd Brantenberg|nb}}.
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042004057 Ellefsen, Karin Elisabeth. Om Sangen om St. Croix av Gerd Brantenberg.] I Serien Veier til verket.
* [http://skrift.no/brantenberg/ Gerd Brantenberg] på skrift.no.
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808205 J. Vormeland og O. Rakeng: Østfold forteller. Et litterært tverrsnitt fra Elias Kræmmer til Gerd Brantenberg, 1992.] 
* Ellefsen, Karin Elisabeth: «Om Sangen om St. Croix av Gerd Brantenberg» i serien ''Veier til verket''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042004057}}.
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerd_Brantenberg
* Valebrokk, E. (red.): ''9 norske kunstnere''. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014103007517}}.
http://skrift.no/brantenberg/
* Vormeland, J. og O. Rakeng: ''Østfold forteller. Et litterært tverrsnitt fra Elias Kræmmer til Gerd Brantenberg''. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071808205}}.
Hvem er hvem i norsk kulturliv, 1987. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400085
* Wikstøl, R. og S. Fredriksen: ''Det skeive mangfald. Eit blikk på homo-Noreg'' 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112601052}}.
• Bilder fra Tjøme. Tjøme Historielag, 2003. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031603001
• Tjúma : årsskrift Tjøme historielagNr. 1 år 2000. Intervju med Gerd Brantenberg


==Videre lesning==


* ''Bilder fra Tjøme''. Utg. Tjøme Historielag. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011031603001}}.
* Brantenberg, Gerd: «Øya i midten. En gårds historie» s.9-28 i ''Tjúma : årsskrift Tjøme historielag. Nr. 1 år 2000''. Redaksjon Gøthe Gøthesen og Gerd Brantenberg.


[[Kategori:Fødsler i 1941]]
{{DEFAULTSORT:BRANTENBERG; GERD}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Skeiv historie]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
 
[[Kategori:Fødsler i 1941]]
{{Under arbeid}}
{{KL}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:50

Gerd Mjøen Brantenberg (født 27. oktober 1941 i Oslo) er forfatter, oppvokst i Fredrikstad. Hun debuterte i 1973 med boka Opp alle jordens homofile.

Hun er datter av skuespiller, senere husmor Irmelin Claire Greverus Mjøen (1918–1965) og lege Arne Yngvar Brantenberg (1914–1968).

Sammen med forfatterne Sonja Lid, Nina Karin Monsen og Margaret Johansen og forlagsredaktør Gunnel Malmstrøm var Gerd Brantenberg med på opprettelsen av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 og med i driften av forumet til nedleggelsen i 1991. Hun var også medarrangør ved The International Feminist Book Fair (London 1984, Oslo 1986, Barcelona 1990 og Amsterdam 1992), og har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening (1981–83). Gerd Brantenberg er en betydelig bidragsyter om feministiske, homofile og litterære emner i aviser og tidsskrifter.

Bøker

Egalias døtre

Selv om Brantenberg debuterte i 1973, så var det først med satiren Egalias døtre fra 1977 hun ble verdenskjent. Den ble Norges største boksuksess internasjonalt i 1970- og 1980-åra, og den er solgt i over 500 000 eksemplarer. Boka foregår i fantasilandet Egalia, der kvinnene har makten og undertrykker mennene. Brantenberg gjør narr av mannssamfunnet gjennom å snu kjønnsrollene helt på hodet, og hun tar i bruk sterke virkemidler ved å endre språket. Per 1999 var boka oversatt til 13 språk, samt dramatisert.

St. Croix-trilogien

I St. Croix-trilogien følger vi de tre søstrene Gjarms oppvekst i Fredrikstad fra 1948 til 1960. Første boka i trilogien, Sangen om St. Croix (med undertittelen En bok om en by (1948-55), ble Brantenbergs store norske gjennombrudd. Bøkene er inspirert av Brantenbergs eget liv og skildrer nært og sterkt både klasseforskjeller, kjønnsroller, familievold, alkoholisme og gryende seksuell oppvåkning. Hovedpersonen Inger innser gradvis sin kjærlighet til andre kvinner, så søken etter identitet og lengsel etter kjærlighet står sentralt i de tre romanene. Alle de tre bøkene gir et fint tidsbilde av Fredrikstad i etterkrigstida.


Utmerkelser og legat

Litteratur og kilder

Videre lesning

  • Bilder fra Tjøme. Utg. Tjøme Historielag. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Brantenberg, Gerd: «Øya i midten. En gårds historie» s.9-28 i Tjúma : årsskrift Tjøme historielag. Nr. 1 år 2000. Redaksjon Gøthe Gøthesen og Gerd Brantenberg.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gerd_Brantenberg&oldid=2021193»