Gerd Brantenberg: Forskjell mellom sideversjoner
(→Utmerkelser og legat: punktliste) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gerd Brantenberg|Gerd Mjøen Brantenberg]]''' (født 27. oktober 1941 i [[Oslo]]) er forfatter, oppvokst i Fredrikstad. | '''[[Gerd Brantenberg|Gerd Mjøen Brantenberg]]''' (født 27. oktober 1941 i [[Oslo]]) er forfatter, oppvokst i [[Fredrikstad]]. Hun debuterte i 1973 med boka ''Opp alle jordens homofile''. | ||
Hun er datter av skuespiller, senere husmor [[Irmelin Claire Greverus Mjøen (1918–1965)|Irmelin Claire Greverus Mjøen]] (1918–1965) og lege Arne Yngvar Brantenberg (1914–1968). | |||
Sammen med forfatterne Sonja Lid, Nina Karin Monsen og Margaret Johansen og forlagsredaktør Gunnel Malmstrøm var Gerd Brantenberg med på opprettelsen av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 og med i driften av forumet til nedleggelsen i 1991. Hun var også medarrangør ved The International Feminist Book Fair (London 1984, Oslo 1986, Barcelona 1990 og Amsterdam 1992), og har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening (1981–83). Gerd Brantenberg er en betydelig bidragsyter om feministiske, homofile og litterære emner i aviser og tidsskrifter. | Sammen med forfatterne Sonja Lid, Nina Karin Monsen og Margaret Johansen og forlagsredaktør Gunnel Malmstrøm var Gerd Brantenberg med på opprettelsen av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 og med i driften av forumet til nedleggelsen i 1991. Hun var også medarrangør ved The International Feminist Book Fair (London 1984, Oslo 1986, Barcelona 1990 og Amsterdam 1992), og har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening (1981–83). Gerd Brantenberg er en betydelig bidragsyter om feministiske, homofile og litterære emner i aviser og tidsskrifter. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Egalias døtre == | == Egalias døtre == | ||
Selv om Brantenberg debuterte i 1973, så var det først med satiren | Selv om Brantenberg debuterte i 1973, så var det først med satiren ''Egalias døtre'' fra 1977 hun ble verdenskjent. Den ble Norges største boksuksess internasjonalt i 1970- og 1980-åra, og den er solgt i over 500 000 eksemplarer. Boka foregår i fantasilandet Egalia, der kvinnene har makten og undertrykker mennene. Brantenberg gjør narr av mannssamfunnet gjennom å snu kjønnsrollene helt på hodet, og hun tar i bruk sterke virkemidler ved å endre språket. Per 1999 var boka oversatt til 13 språk, samt dramatisert. | ||
== St. Croix-trilogien == | == St. Croix-trilogien == | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
* Den danske Thit-prisen 1986. | * Den danske Thit-prisen 1986. | ||
== | == Litteratur og kilder == | ||
[ | * Berthelsen, H: ''Hvem er hvem i norsk kulturliv''. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008060400085}}. | ||
* {{WP-lenke|Gerd Brantenberg|nb}}. | |||
* [http://skrift.no/brantenberg/ Gerd Brantenberg] på skrift.no. | |||
* Ellefsen, Karin Elisabeth: «Om Sangen om St. Croix av Gerd Brantenberg» i serien ''Veier til verket''. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042004057}}. | |||
* Valebrokk, E. (red.): ''9 norske kunstnere''. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014103007517}}. | |||
* Vormeland, J. og O. Rakeng: ''Østfold forteller. Et litterært tverrsnitt fra Elias Kræmmer til Gerd Brantenberg''. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071808205}}. | |||
* Wikstøl, R. og S. Fredriksen: ''Det skeive mangfald. Eit blikk på homo-Noreg'' 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007112601052}}. | |||
==Videre lesning== | |||
* ''Bilder fra Tjøme''. Utg. Tjøme Historielag. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011031603001}}. | |||
* Brantenberg, Gerd: «Øya i midten. En gårds historie» s.9-28 i ''Tjúma : årsskrift Tjøme historielag. Nr. 1 år 2000''. Redaksjon Gøthe Gøthesen og Gerd Brantenberg. | |||
Tjúma : årsskrift Tjøme historielag. Nr. 1 år 2000. Redaksjon Gøthe Gøthesen og Gerd Brantenberg. | |||
{{DEFAULTSORT:BRANTENBERG; GERD}} | {{DEFAULTSORT:BRANTENBERG; GERD}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Skeiv historie]] | [[Kategori:Skeiv historie]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1941]] | |||
{{KL}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:50
Gerd Mjøen Brantenberg (født 27. oktober 1941 i Oslo) er forfatter, oppvokst i Fredrikstad. Hun debuterte i 1973 med boka Opp alle jordens homofile.
Hun er datter av skuespiller, senere husmor Irmelin Claire Greverus Mjøen (1918–1965) og lege Arne Yngvar Brantenberg (1914–1968).
Sammen med forfatterne Sonja Lid, Nina Karin Monsen og Margaret Johansen og forlagsredaktør Gunnel Malmstrøm var Gerd Brantenberg med på opprettelsen av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978 og med i driften av forumet til nedleggelsen i 1991. Hun var også medarrangør ved The International Feminist Book Fair (London 1984, Oslo 1986, Barcelona 1990 og Amsterdam 1992), og har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening (1981–83). Gerd Brantenberg er en betydelig bidragsyter om feministiske, homofile og litterære emner i aviser og tidsskrifter.
Bøker
- Opp alle jordens homofile, 1973.
- Egalias døtre, 1977.
- Ja, vi slutter, 1978
- Sangen om St. Croix, 1979
- Favntak, 1983
- Ved fergestedet, 1985
- På sporet av den tapte lyst. Kjærlighet mellom kvinner som litterært motiv, (sm.m. B. Espedal, R. Larsen, L. Nilsen og A.Torud), 1986
- For alle vinder, 1989
- Eremitt og entertainer. Forfatteren møter sitt publikum, 1991
- Ompadorastedet, 1992
- Augusta og Bjørnstjerne, 1997
- Havet, døden og kjærligheten. Tjømebok år 2000, 1999
- Landssvikersken. Kvinne mellom to land, 2003
Egalias døtre
Selv om Brantenberg debuterte i 1973, så var det først med satiren Egalias døtre fra 1977 hun ble verdenskjent. Den ble Norges største boksuksess internasjonalt i 1970- og 1980-åra, og den er solgt i over 500 000 eksemplarer. Boka foregår i fantasilandet Egalia, der kvinnene har makten og undertrykker mennene. Brantenberg gjør narr av mannssamfunnet gjennom å snu kjønnsrollene helt på hodet, og hun tar i bruk sterke virkemidler ved å endre språket. Per 1999 var boka oversatt til 13 språk, samt dramatisert.
St. Croix-trilogien
I St. Croix-trilogien følger vi de tre søstrene Gjarms oppvekst i Fredrikstad fra 1948 til 1960. Første boka i trilogien, Sangen om St. Croix (med undertittelen En bok om en by (1948-55), ble Brantenbergs store norske gjennombrudd. Bøkene er inspirert av Brantenbergs eget liv og skildrer nært og sterkt både klasseforskjeller, kjønnsroller, familievold, alkoholisme og gryende seksuell oppvåkning. Hovedpersonen Inger innser gradvis sin kjærlighet til andre kvinner, så søken etter identitet og lengsel etter kjærlighet står sentralt i de tre romanene. Alle de tre bøkene gir et fint tidsbilde av Fredrikstad i etterkrigstida.
Utmerkelser og legat
- Statens 3-årige arbeidsstipend 1983-85.
- Mads Wiel Nygaards legat 1983
- Sarpsborgprisen 1989
- Fredrik Halvorsens legat, Fredrikstad 1986
- Forfatterforeningen Vederlagsstipend 1986-88.
- Den danske Thit-prisen 1986.
Litteratur og kilder
- Berthelsen, H: Hvem er hvem i norsk kulturliv. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gerd Brantenberg på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Gerd Brantenberg på skrift.no.
- Ellefsen, Karin Elisabeth: «Om Sangen om St. Croix av Gerd Brantenberg» i serien Veier til verket. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Valebrokk, E. (red.): 9 norske kunstnere. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vormeland, J. og O. Rakeng: Østfold forteller. Et litterært tverrsnitt fra Elias Kræmmer til Gerd Brantenberg. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wikstøl, R. og S. Fredriksen: Det skeive mangfald. Eit blikk på homo-Noreg 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Videre lesning
- Bilder fra Tjøme. Utg. Tjøme Historielag. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brantenberg, Gerd: «Øya i midten. En gårds historie» s.9-28 i Tjúma : årsskrift Tjøme historielag. Nr. 1 år 2000. Redaksjon Gøthe Gøthesen og Gerd Brantenberg.