4 202
redigeringer
→Karriere
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926. | I 1765 ble han utnevnt til professor i historie og veltalenhet ved Sorø akademi. Han gikk ned i lønn, men akademiets gode rykte førte til at han takka ja til dette. Det var også ønskelig for ham å komme nærmere kildematerialet i arkivene i hovedstaden, og å flytte nærmere Benjamin Dass som nå bodde i København. Det første bindet av den store norgeshistorien, ''Norges Riiges Historie'', kom ut i 1771. Bind to kom i 1773 og førte historien fram til [[Håkon den gode]]s død. Deretter fulgte to år i Norge på kongelig stipend. I 1774 fikk han tittelen [[justisråd]]. Schøning studerte i denne perioden norsk levevis og gamle tradisjoner, og produserte tekst og tegninger som er viktige kilder både til Schønings egen tid og til tidligere perioder. Hans tegninger av kirker og andre bygninger er ofte den eneste kilde til disse bygningenes utseende før senere ombygninger. Hans reiseskildringer forelå i hans egen tid bare som en samling notater, men de ble redigert og utgitt i tre bind fra 1910 til 1926. | ||
Han ble medlem av det historiske institutt i Gøttingen i 1772. | |||
Schøning ble i august 1775 utnevnt til geheimearkivar ved kongens arkiv i København. Denne stillingen tilsvarer det senere riksarkivarembetet, og det ga ham ikke bare god lønn, men også svært god tilgang til kildene. Han ble medlem av [[De arnamagnæanske diplomer|Den arnamagnæanske kommisjon]], som forvalta [[Arní Magnússon]]s etterlatte samling av islandske håndskrifter i 1776. Schøning fikk også tid til å fullføre det tredje bindet av ''Norges Riiges Historie'', men rakk ikke å se det trykt. | |||
Gerhard Schøning ble tildelt tittel som justisråd 29. januar 1779. Han døde 18 juni 1780. En sørgetale ble holdt i det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 18 juni 1781 av selskapets sekretær magister Lorentz Wittrup. | |||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||