Skribenter
95 092
redigeringer
→Organisatorisk tilknytning
(→Formål) |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Germanske SS Norge var både en særorganisasjon under [[Nasjonal Samling]], og dels en avdeling av SS. [[Vidkun Quisling]] hadde selv sørget for tilknytningen til NS, som blant annet førte til at medlemmene måtte sverge en troskapsed til Quisling som fører. Samtidig betydde tilknytningen til SS at man måtte avlegge troskapsed til [[Adolf Hitler]]. Dette kompromisset førte til at det kunne oppstå lojalitetskonflikter, og det var fra starten av en kraftig rivalisering mellom [[Hirden]] og GSSN. | Germanske SS Norge var både en særorganisasjon under [[Nasjonal Samling]], og dels en avdeling av SS. [[Vidkun Quisling]] hadde selv sørget for tilknytningen til NS, som blant annet førte til at medlemmene måtte sverge en troskapsed til Quisling som fører. Samtidig betydde tilknytningen til SS at man måtte avlegge troskapsed til [[Adolf Hitler]]. Dette kompromisset førte til at det kunne oppstå lojalitetskonflikter, og det var fra starten av en kraftig rivalisering mellom [[Hirden]] og GSSN. | ||
GSSN var dermed en del av den pangermanske | GSSN var dermed en del av den pangermanske, völkisch-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonelle]] fløyen av NS som sto til dels i skarp opposisjon kristne/nasjonale fløyen, særlig representert ved [[Vidkun Quisling|Quisling]] og partisekretæren [[Rolf Jørgen Fuglesang|Fuglesang]]. | ||
Ledelsen i GSSN ble etterhvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder [[Leif Myklebust Schjøren|Leif Schjøren]] og [[Egil Holst Torkildsen]], som var redaktør for avisen ''[[Germaneren]]'' som var GSSNs organ og kom ut hver annen uke. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. Samtidig ble GSSN stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker. | Ledelsen i GSSN ble etterhvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder [[Leif Myklebust Schjøren|Leif Schjøren]] og [[Egil Holst Torkildsen]], som var redaktør for avisen ''[[Germaneren]]'' som var GSSNs organ og kom ut hver annen uke. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. Samtidig ble GSSN stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker. | ||