Germanske SS Norge: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Bånd GSSN.png|Båndstripe nederst på venstre erme på uniformsjakken.|Justismuseet}}

GSSN skulle, som andre avdelinger av Allgemeine SS i okkuperte land, bidra til oppbygging av et storgermansk samband. Enheten ga politisk, ideologisk og militær skolering med sterk vekt på raseideene i [[nasjonalsosialisme]]n og ville fremme pangermanismen. Medlemmene måtte være «menn av nordisk rase».  

Det ble opprettet en [[SS-skolen på Kongsvinger|SS-skole]] på [[Kongsvinger festning]], der rekruttene fikk opplæring i ideologi, organisasjon og historie.

Verving ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]].  

GSSN var dermed en del av den pangermanske og völkisch-orienterte fløyen av NS som sto til dels i skarp opposisjon kristne/nasjonale fløyen, særlig representert ved [[Vidkun Quisling|Quisling]] og partisekretæren [[Rolf Jørgen Fuglesang|Fuglesang]].

Ledelsen i GSSN ble etterhvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder [[Leif Myklebust Schjøren|Leif Schjøren]] og [[Egil Holst Torkildsen]], som var redaktør for avisen ''[[Germaneren]]'' som var GSSNs organ og kom ut hver annen uke. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. Samtidig ble GSSN stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker.

Egil Holst Torkildsen var redaktør for ''Germaneren'' fram til nyåret 1945, og deretter tok [[Per Pedersen Tjøstland]] over. I startfasen hadde [[Hans S. Jacobsen]] vært fungerende redaktør.