Germanske SS Norge: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bånd GSSN.png|Båndstripe nederst på venstre erme på uniformsjakken.|Justismuseet}}
{{thumb|Bånd GSSN.png|Båndstripe nederst på venstre erme på uniformsjakken.|[[Justismuseet]]}}
{{thumb|Germanske SS Norge marsjerer i Oslo september 1944.jpg|Germanske SS Norge marsjerer på Slottsplassen i Oslo, trolig er i forbindelse med «De falnes dag» i september 1944|Ukjent/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1944}}
{{thumb|Germanske SS Norge marsjerer i Oslo september 1944.jpg|Germanske SS Norge marsjerer på Slottsplassen i Oslo, trolig er i forbindelse med «De falnes dag» i september 1944|Ukjent/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1944}}
{{thumb|Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo (Aschehougvillaen). 1941-43 var bygningen hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo (Aschehougvillaen). 1941-43 var bygningen hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Linje 22: Linje 22:
I tillegg til fullverdige medlemmer, som oppfylte de rasemessige krav og hadde kommet gjennom en ettårig aspirantperiode, fantes det også støttemedlemmer. Dette var de som enten ikke kunne eller ville bli fulle medlemmer, men som oppfylte det rasemessige kravet. Mot slutten av 1944 var det opp mot 4000 støttemedlemmer.
I tillegg til fullverdige medlemmer, som oppfylte de rasemessige krav og hadde kommet gjennom en ettårig aspirantperiode, fantes det også støttemedlemmer. Dette var de som enten ikke kunne eller ville bli fulle medlemmer, men som oppfylte det rasemessige kravet. Mot slutten av 1944 var det opp mot 4000 støttemedlemmer.


Det ble opprettet en [[SS-skolen på Kongsvinger|SS-skole]] på [[Kongsvinger festning]], der rekruttene fikk opplæring i ideologi, organisasjon og historie.
Det ble i 1943 opprettet en [[SS-skolen på Kongsvinger|SS-skole]] på [[Kongsvinger festning]], der rekruttene fikk opplæring i ideologi, organisasjon og historie.


Verving ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]].  
Verving ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]].


==Organisatorisk tilknytning==
==Organisatorisk tilknytning==
Linje 32: Linje 32:
GSSN var dermed en del av den pangermanske, völkisch-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonelle]] fløyen av NS som sto til dels i skarp opposisjon kristne/nasjonale fløyen, særlig representert ved [[Vidkun Quisling|Quisling]] og partisekretæren [[Rolf Jørgen Fuglesang|Fuglesang]].
GSSN var dermed en del av den pangermanske, völkisch-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonelle]] fløyen av NS som sto til dels i skarp opposisjon kristne/nasjonale fløyen, særlig representert ved [[Vidkun Quisling|Quisling]] og partisekretæren [[Rolf Jørgen Fuglesang|Fuglesang]].


Ledelsen i GSSN ble etterhvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder [[Leif Myklebust Schjøren|Leif Schjøren]] og [[Egil Holst Torkildsen]], som var redaktør for avisen ''[[Germaneren]]'' som var GSSNs organ og kom ut hver annen uke. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. Samtidig ble GSSN stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker.
Ledelsen i GSSN kom etter hvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder [[Leif Myklebust Schjøren|Leif Schjøren]] og [[Egil Holst Torkildsen]], som var redaktør for avisen ''[[Germaneren]],'' GSSNs organ, som kom ut hver annen uke. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. Samtidig ble GSSN stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker.


Mot slutten av 1944 ble det ryddet opp i rekkene, slik at man sikret lojalitet mot Quisling og Nasjonal Samling. Schjøren og Torkildsen ble i januar 1945 avsatt og sendt til Tyskland etter et angivelig protysk kuppforsøk med Quislingsfløyen.
Mot slutten av 1944 ble det ryddet opp i rekkene, slik at man sikret lojalitet mot Quisling og Nasjonal Samling. Schjøren og Torkildsen ble i januar 1945 avsatt og sendt til Tyskland etter et angivelig protysk kuppforsøk med Quislingsfløyen.
Linje 97: Linje 97:
* {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000000608450|Germanske SS Norges arkivmappe i Justisdepartementet}}
* {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000000608450|Germanske SS Norges arkivmappe i Justisdepartementet}}
* [http://www.sno.no/files/documents/118240.pdf Oversikt over tilknyttet personell], Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
* [http://www.sno.no/files/documents/118240.pdf Oversikt over tilknyttet personell], Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
{{Forside|andre verdenskrig}}
{{Bm}}


[[Kategori:SS]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Hirden]]
[[Kategori:Pangermanisme]]
[[Kategori:Pangermanisme]]
[[Kategori:Etableringer i 1942]]
[[Kategori:Etableringer i 1942]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]