322 874
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Formål== | ==Formål== | ||
GSSN skulle, som andre avdelinger av Allgemeine SS i okkuperte land, bidra til oppbygging av et storgermansk samband. Medlemmene måtte være «menn av nordisk rase», og [[nasjonalsosialisme]]ns raseteorier ble sterkt vektlagt. | GSSN skulle, som andre avdelinger av Allgemeine SS i okkuperte land, bidra til oppbygging av et storgermansk samband. Medlemmene måtte være «menn av nordisk rase», og [[nasjonalsosialisme]]ns raseteorier ble sterkt vektlagt. | ||
I forbindelse med [[deportasjonen av jødene]] ble tredve mann fra Germanske SS Norge sendt til [[Oslo]] for å bistå i arrestasjonene av jøder. | |||
==Omfang== | ==Omfang== | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
I mai [[1943]] hadde Germanske SS Norge 931 medlemmer, og ved utgangen av [[1944]] var det 1285. Av disse var en betydelig andel polititjenestemenn. Omkring halvparten av medlemmene var til enhver tid på Østfronten. | I mai [[1943]] hadde Germanske SS Norge 931 medlemmer, og ved utgangen av [[1944]] var det 1285. Av disse var en betydelig andel polititjenestemenn. Omkring halvparten av medlemmene var til enhver tid på Østfronten. | ||
I tillegg til fullverdige medlemmer, som oppfylte de rasemessige krav og hadde kommet gjennom en ettårig aspirantperiode, fantes det også støttemedlemmer. Dette var de som enten ikke kunne eller ville bli fulle medlemmer, men som oppfylte det rasemessige kravet. Mot slutten av 1944 var det opp mot 4000 støttemedlemmer. | I tillegg til fullverdige medlemmer, som oppfylte de rasemessige krav og hadde kommet gjennom en ettårig aspirantperiode, fantes det også støttemedlemmer. Dette var de som enten ikke kunne eller ville bli fulle medlemmer, men som oppfylte det rasemessige kravet. Mot slutten av 1944 var det opp mot 4000 støttemedlemmer. | ||
Det ble opprettet en [[SS-skolen på Kongsvinger|SS-skole]] på [[Kongsvinger festning]], der rekruttene fikk opplæring i ideologi, organisasjon og historie. | |||
Verving ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]]. | |||
==Organisatorisk tilknytning== | ==Organisatorisk tilknytning== | ||
| Linje 19: | Linje 25: | ||
Germanske SS Norge var både en særorganisasjon under [[Nasjonal Samling]], og dels en avdeling av SS. [[Vidkun Quisling]] hadde selv sørget for tilknytningen til NS, som blant annet førte til at medlemmene måtte sverge en troskapsed til Quisling som fører. Samtidig betydde tilknytningen til SS at man måtte avlegge troskapsed til [[Adolf Hitler]]. Dette kompromisset førte til at det kunne oppstå lojalitetskonflikter, og det var fra starten av en kraftig rivalisering mellom [[Hirden]] og GSSN. | Germanske SS Norge var både en særorganisasjon under [[Nasjonal Samling]], og dels en avdeling av SS. [[Vidkun Quisling]] hadde selv sørget for tilknytningen til NS, som blant annet førte til at medlemmene måtte sverge en troskapsed til Quisling som fører. Samtidig betydde tilknytningen til SS at man måtte avlegge troskapsed til [[Adolf Hitler]]. Dette kompromisset førte til at det kunne oppstå lojalitetskonflikter, og det var fra starten av en kraftig rivalisering mellom [[Hirden]] og GSSN. | ||
Ledelsen i GSSN ble etterhvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder [[Leif Schjøren]] og [[Egil Holst Torkildsen]], som var redaktør for tidsskriftet ''[[Germaneren]]''. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. | Ledelsen i GSSN ble etterhvert mer og mer i opposisjon til ledelsen i NS. Dette gjaldt særlig stabsleder [[Leif Myklebust Schjøren|Leif Schjøren]] og [[Egil Holst Torkildsen]], som var redaktør for tidsskriftet ''[[Germaneren]]''. På den annen side var det mange i NS som mente at GSSN var i strid med den norske nasjonalisme de sto for. Denne konflikten mellom det nasjonale og det pangermanske gjorde seg også gjeldende i andre land. | ||
Mot slutten av 1944 ble det ryddet opp i rekkene, slik at man sikret lojalitet mot Quisling og Nasjonal Samling. | |||
==Ledelse== | |||
Den øverste ledelse av avdelingen lå hos SS i Tyskland, med [[Heinrich Himmler]] som øverstkommanderende. Lokalt var Jonas Lie og Sverre Riisnæs henholdsvis leder og nestleder, men begge disse hadde som statsråder også mange andre oppgaver. Man hadde derfor også en operativ stabsleder. Den første av disse var SS-Hauptsturmführer [[Olaf T. Lindvig]], fra august 1942 til april 1943. Deretter var Leif Schjøren stabsleder fram til februar 1945. I de siste krigsmånedene fungerte Jonas Lie som stabsleder. | |||
Egil Holst Torkildsen var redaktør for ''Germaneren'' fram til nyåret 1945, og deretter tok [[Per Pedersen Tjøstland]] over. I startfasen hadde [[Hans S. Jacobsen]] vært fungerende redaktør. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g1.html#germanske-ss|Germanske SS Norge}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/g/g1.html#germanske-ss|Germanske SS Norge}} | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Germanske_SS_Norge|Germanske SS Norge}} | |||
* Bogen, Olav Christoffer: ''[http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2008/86561/Fremstxixfylkingen.pdf Fremst i fylkingen]'', masteroppgave i historie, [[Universitetet i Oslo|UiO]], Oslo 2008 | |||
[[Kategori:Schutzstaffel]] | [[Kategori:Schutzstaffel]] | ||