322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(korr.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Gisle Johnson foto.jpg|Gisle Johnson fotografert ca. 1885. |[[Daniel Georg Nyblin]]/Oslo Museum}} | {{thumb høyre| Gisle Johnson foto.jpg|Gisle Johnson fotografert ca. 1885. |[[Daniel Georg Nyblin]]/Oslo Museum}} | ||
'''[[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Christian Johnson]]''' (født 10. september 1822 i [[Halden|Fredrikshald]], død 17. juli 1894) var en av 1800-tallets fremste norske teologer. Han virket i en årrekke som professor ved det teologiske fakultet i [[Kristiania]], og var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge. | '''[[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Christian Johnson]]''' (født 10. september 1822 i [[Halden|Fredrikshald]], død 17. juli 1894) var en av 1800-tallets fremste norske teologer. Han virket i en årrekke som professor ved det teologiske fakultet i [[Kristiania]], og var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge. [[Den johnsonske vekkelse]] ble en av de store vekkelsesbevegelser på 1800-tallet. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie. | I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie. | ||
Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av [[grundtvigianisme]]n, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: | Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av [[grundtvigianisme]]n, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: «[[Den johnsonske vekkelse|Johnsonvekkelsen]]». Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt. Disse vektla den personlige omvendelsesopplevelse, og mente at alle som ikke hadde hatt en slik omvendelse var «vanekristne» som gikk til «vanealtergang», og var da ikke verdige til å motta [[nattverd]]. På sikt førte dette til at skikken med massealtergang, altså at alle mottok nattverd en gang eller to i året ble borte. I siste halvdel av 1800-tallet gikk deltakelsen i nattverd i menighetene dramatisk ned. | ||
I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge. | I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge. | ||