Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder og litteratur: lenke) |
|||
Linje 12: | Linje 12: | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal] | ||
*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26. | *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.] | ||
*Eike, Christine: "Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1984'', s. 21-22. | *Eike, Christine: "Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1984'', s. 21-22. | ||
[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]] |
Sideversjonen fra 10. jan. 2012 kl. 10:06
Mal:Thumb høyreGjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt "Kalken") lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østbye. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med Gjøvik vognfabriks utsalg i Strandgata. Foruten kalkbrennere sysselsatte "Kalken" også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt "8 heste"!
Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose i Hunndalen. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange Kalkvegen.
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1910 for Vardal
- Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914, s. 26.
- Eike, Christine: "Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby", i Årbok for Gjøvik historielag 1984, s. 21-22.