Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder og litteratur: lenke) |
(noe omarbeiding og tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg| | {{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.» | ||
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. | Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. | ||
Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»! | ||
Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | |||
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)] | |||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal] | ||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.] | *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2011120512001#&struct=DIV26 ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.] | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1897]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1920-åra]] | |||
Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 09:54
Mal:Thumb høyreGjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østbye. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med Gjøvik vognfabriks utsalg i Strandgata.
Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket Paulsberg, som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!
Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose i Hunndalen. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange Kalkvegen.
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)
- Folketellinga i 1910 for Vardal
- Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914, s. 26.
- Eike, Christine: "Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby", i Årbok for Gjøvik historielag 1984, s. 21-22.