Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(ny kategori (Kalkverk))
(noe utbygging, basert på Aftenpostens digitale arkiv)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
== Historie ==


Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]].  
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]].  
Linje 6: Linje 8:


Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].
Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet. 


På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
Linje 11: Linje 15:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[[Aftenposten]], 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'».
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal]

Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 10:59

Mal:Thumb høyreGjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»

Historie

Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østbye. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med Gjøvik vognfabriks utsalg i Strandgata.

Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket Paulsberg, som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»!

Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose i Hunndalen. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange Kalkvegen.

I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet Norske Kalkfabriker, som også eide Hole kalkverk i Vestre Toten og et kalksteinbrudd på Raufoss. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet.

På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.

Kilder og litteratur