Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''A/S Gjøvik kalkfabrikk''' lå | '''A/S Gjøvik kalkfabrikk''' (lokalt bare kalt "Kalken") lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Vardal)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.» | ||
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt "8 heste"! | Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. Foruten kalkbrennere sysselsatte "Kalken" også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt "8 heste"! | ||
Bedriftens største kunde var [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | ||
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | |||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26. | *''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26. | ||
*Eike, Christine: "Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1984'', s. 21-22. | |||
[[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]] | ||
Sideversjonen fra 14. apr. 2009 kl. 07:30
A/S Gjøvik kalkfabrikk (lokalt bare kalt "Kalken") lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østbye. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med Gjøvik vognfabriks utsalg i Strandgata. Foruten kalkbrennere sysselsatte "Kalken" også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt "8 heste"!
Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose i Hunndalen. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange Kalkvegen.
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.
Kilder og litteratur
- Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914, s. 26.
- Eike, Christine: "Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby", i Årbok for Gjøvik historielag 1984, s. 21-22.