Gjøvik stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
Linje 25: | Linje 25: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[ | [[Kategori:Gjøvikbanen]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 12:50
Gjøvik stasjon er endestasjon på Gjøvikbanen. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning 28. november 1902. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble i 2002 vedtatt fredet av Riksantikvaren.
Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I 1926 hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.
I 2019 har Gjøvikbanen nord for Roa stasjon fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.
Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i 1861 var innbyggertallet 438, mens det i 1909 hadde økt til 3560.
Gjøvik stasjon ligger 123,83 km fra Oslo S og 129 moh.
Kilder
- Gjøvik stasjon på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbaneverket
- Jernbanemuseet
- Bane NOR fra 01.01.2017
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |