Gjøvik stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger. | Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger. | ||
I | I 2024 har Gjøvikbanen nord for [[Roa stasjon]] fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening. | ||
Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560. | Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Gjøvik stasjon 2007.jpg|Gjøvik stasjon 2007. | Gjøvik stasjon 2007.jpg|Gjøvik stasjon 2007.{{byline|Mahlum}} | ||
Gjøvik stasjon - no-nb digifoto 20160303 00078 NB MIT FNR 07165.jpg|Gjøvik stasjon. | Gjøvik stasjon - no-nb digifoto 20160303 00078 NB MIT FNR 07165.jpg|Gjøvik stasjon.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Gjøvik stasjon venterommet.jpg|Billettluka i 2011. Salget av billetter var da flytta til Narvesen-kiosken i bygget ved siden av.{{byline|Trond Nygård}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | [[Kategori:Jernbanestasjoner]] | ||
[[ | [[Kategori:Gjøvikbanen]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 13. feb. 2024 kl. 13:17
Gjøvik stasjon er endestasjon på Gjøvikbanen. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning 28. november 1902. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble i 2002 vedtatt fredet av Riksantikvaren.
Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I 1926 hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.
I 2024 har Gjøvikbanen nord for Roa stasjon fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.
Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i 1861 var innbyggertallet 438, mens det i 1909 hadde økt til 3560.
Gjøvik stasjon ligger 123,83 km fra Oslo S og 129 moh.
Gjøvik stasjon 2007.Foto: Mahlum
Gjøvik stasjon.Foto: Nasjonalbiblioteket
Billettluka i 2011. Salget av billetter var da flytta til Narvesen-kiosken i bygget ved siden av.Foto: Trond Nygård
Kilder
- Gjøvik stasjon på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbaneverket
- Jernbanemuseet
- Bane NOR fra 01.01.2017
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |