Gjøvik stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(bilde)
Linje 11: Linje 11:


<gallery>
<gallery>
Gjøvik stasjon 2007.jpg|Gjøvik stasjon 2007.<small>Mahlum/Kilde:Commons</small>
Gjøvik stasjon 2007.jpg|Gjøvik stasjon 2007.{{byline|Mahlum}}
Gjøvik stasjon - no-nb digifoto 20160303 00078 NB MIT FNR 07165.jpg|Gjøvik stasjon. <small>Bilde fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Fotograf:Ukjent</small>
Gjøvik stasjon - no-nb digifoto 20160303 00078 NB MIT FNR 07165.jpg|Gjøvik stasjon.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Gjøvik stasjon venterommet.jpg|Billettluka i 2011. Salget av billetter var da flytta til Narvesen-kiosken i bygget ved siden av.{{byline|Trond Nygård}}
</gallery>
</gallery>



Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 11:45

Stolte bygningsarbeidere foran Gjøvik stasjon 1902.
Foto: Ukjent/kilde: Tore Morten Davidsen

Gjøvik stasjon er endestasjon på Gjøvikbanen. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning 28. november 1902. Den staselige stasjonsbygningen i murverk ble tegnet av Paul Armin Due. Stasjonsbygningen ble i 2002 vedtatt fredet av Riksantikvaren.

Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I 1926 hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.

I 2019 har Gjøvikbanen nord for Roa stasjon fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.

Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i 1861 var innbyggertallet 438, mens det i 1909 hadde økt til 3560.

Gjøvik stasjon ligger 123,83 km fra Oslo S og 129 moh.

Kilder


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.