Gjeilelie støl (Ustaoset): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Geilolia støl (Ustaoset) flyttet til Gjeilelie støl (Ustaoset): I samsvar med Kartverkets navnebruk)
(Bildetekst)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Steinbu_geilelia_ustaoset.JPG|400px|right]] '''[[Gjeilelie støl (Ustaoset)|Stølen Gjeilelie]]''' låg på [[Ustaoset]] i [[Hol kommune]]. I dag (2012) finst restar etter ei steinbu i Gjeilelie.  
{{thumb høyre|Steinbu_geilelia_ustaoset.JPG|Restar etter Gjeilelie støl på Ustaoset.|Gro Vindegg (2012).}} '''[[Gjeilelie støl (Ustaoset)|Stølen Gjeilelie]]''' låg på [[Ustaoset]] i [[Hol kommune]]. I dag (2012) finst restar etter ei steinbu i Gjeilelie.  


Eit skøyte frå 1771 syner at Eirik Knutson Verpe, Ustedalen, selde stølen Gjeilelie til Ola Hermoson søre Slettemoen i Moen.<ref>Reinton b3, s. 91</ref> Ola må ha seld stølen vidare til Lars Asleson Vindegg (synste søre Kaupang, Kvisla), for ved skiftet etter Lars i 1779, var Gjeilelie lista opp mellom stølane som høyrde til garden.<ref>Reinton b6, s. 294</ref> <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071104371307.jpg Panteregister for Hol anneks (Digitalarkivet)]</ref> I 1772 følgde ein Gjeilelie-støl garden nedre nordre Geilo då hovudbølet vart delt. Ola Knutson Geilo selde denne stølen eller stølsdelen til svogeren Lars Olson nedre Geilo ved skøyte i 1808. Truleg hadde Ola likevel att ein halvdel av han, for i 1809 ga han skøyte på stølen med febeite til Ola Olson nordre søre Kaupang.<ref>Reinton b7, s. 312-313</ref> Gjeilelie har sidan følgd søre Kaupang-gardane, som i 1863 vart slegne saman og kalla [[Vindegg (Hol)|Vindegg]]. Stølen vart nedlagt kring 1905.<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>  
Eit skøyte frå 1771 syner at Eirik Knutson Verpe, Ustedalen, selde stølen Gjeilelie til Ola Hermoson søre Slettemoen i Moen.<ref>Reinton b3, s. 91</ref> Ola må ha seld stølen vidare til Lars Asleson Vindegg (synste søre Kaupang, Kvisla), for ved skiftet etter Lars i 1779, var Gjeilelie lista opp mellom stølane som høyrde til garden.<ref>Reinton b6, s. 294</ref> <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071104371307.jpg Panteregister for Hol anneks (Digitalarkivet)]</ref> I 1772 følgde ein Gjeilelie-støl garden nedre nordre Geilo då hovudbølet vart delt. Ola Knutson Geilo selde denne stølen eller stølsdelen til svogeren Lars Olson nedre Geilo ved skøyte i 1808. Truleg hadde Ola likevel att ein halvdel av han, for i 1809 ga han skøyte på stølen med febeite til Ola Olson nordre søre Kaupang.<ref>Reinton b7, s. 312-313</ref> Gjeilelie har sidan følgd søre Kaupang-gardane, som i 1863 vart slegne saman og kalla [[Vindegg (Hol)|Vindegg]]. Stølen vart nedlagt kring 1905.<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi Seternamnarkivet], Universitetet i Oslo, 1934</ref>  

Sideversjonen fra 25. aug. 2012 kl. 12:32

Mal:Thumb høyre Stølen Gjeilelie låg på Ustaoset i Hol kommune. I dag (2012) finst restar etter ei steinbu i Gjeilelie.

Eit skøyte frå 1771 syner at Eirik Knutson Verpe, Ustedalen, selde stølen Gjeilelie til Ola Hermoson søre Slettemoen i Moen.[1] Ola må ha seld stølen vidare til Lars Asleson Vindegg (synste søre Kaupang, Kvisla), for ved skiftet etter Lars i 1779, var Gjeilelie lista opp mellom stølane som høyrde til garden.[2] [3] I 1772 følgde ein Gjeilelie-støl garden nedre nordre Geilo då hovudbølet vart delt. Ola Knutson Geilo selde denne stølen eller stølsdelen til svogeren Lars Olson nedre Geilo ved skøyte i 1808. Truleg hadde Ola likevel att ein halvdel av han, for i 1809 ga han skøyte på stølen med febeite til Ola Olson nordre søre Kaupang.[4] Gjeilelie har sidan følgd søre Kaupang-gardane, som i 1863 vart slegne saman og kalla Vindegg. Stølen vart nedlagt kring 1905.[5]

Fotnotar

  1. Reinton b3, s. 91
  2. Reinton b6, s. 294
  3. Panteregister for Hol anneks (Digitalarkivet)
  4. Reinton b7, s. 312-313
  5. Seternamnarkivet, Universitetet i Oslo, 1934

Litteratur

  • Reinton, Lars og Sigurd: Folk og fortid i Hol. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. Bind 3, 6 og 7.