Gjellebekk skanse: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]].
I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange [[Beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]].


Under beleiringen gjorde en svensk styrke under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna 23. mars, [[Trefningen ved Gjellebekk|et angrep på skansen]], men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake.
Under beleiringen gjorde en svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna [[Trefningen ved Gjellebekk|et angrep på skansen]] 23. mars, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker]]. Etter dette mislykkede forsøket, ble 600 svenske soldater sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde enda en gang å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]].
 
Utfra et militærstrategisk syn kan skansen vurderes som risikabel, det var begrensede retrettmuligheter og hadde den falt var veien til Drammen og videre til [[Kongsberg Sølvverk]] mer eller mindre åpen.


== I dag ==
== I dag ==
Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner. Det blir nå foretatt en forsikig årlig rydding området for å hindre ny gjengroing.
Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner. Det blir nå foretatt en forsikig årlig rydding området for å hindre ny gjengroing. Området ligger innenfor Tranby landskapsvernområde.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 18: Linje 20:
{{Artikkelkoord|59.81265|N|10.28130|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.81265|N|10.28130|Ø}}
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Store nordiske krig]]
[[Kategori:Store nordiske krig]]
[[Kategori:Etableringer i 1715]]
[[Kategori:Etableringer i 1715]]
{{bm}}
{{bm}}