Veiledere, Skribenter
2 969
redigeringer
onlyinclude-tull
Ingen redigeringsforklaring |
(onlyinclude-tull) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}[[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg|thumb|150px|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]] | <onlyinclude>{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]] | ||
<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg|thumb|150px|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]] | |||
Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | <onlyinclude>Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | ||
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude> | Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude> | ||