276 462
redigeringer
Gjemsø kloster: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Kolonner slutt
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850 | <onlyinclude>{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]] | ||
<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg|thumb|150px|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]] | |||
Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | <onlyinclude>Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | ||
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude> | Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude> | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
*Middelalderen: Kirken | *Middelalderen: Kirken | ||
*Fra reformasjonen til 1662: [[ | *Fra reformasjonen til 1662: [[Krongods]] | ||
*1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]] | *1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]] | ||
*1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel | *1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
*1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke | *1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke | ||
*1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene, men bodde der aldri selv. | *1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene, men bodde der aldri selv. | ||
*1828 - 1846: [[Konsul]] Hans Blom Cappelen døde 1846 | *1828 - 1846: [[Konsul]] Hans Blom Cappelen døde 1846. Han bodde på herregården med sin familie | ||
*1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen | *1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen | ||
*1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen | *1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen | ||
*1873 - 1897: Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]] Hans Cappelen | *1873 - 1897: Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]], banksjef Hans Cappelen | ||
==Noen verdier og kjøpesummer== | ==Noen verdier og kjøpesummer== | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
*Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum | *Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum | ||
*Forvalterboligen «[[Lagaardgården]]», Klosterøya | *Forvalterboligen «[[Lagaardgården]]», Klosterøya | ||
*[[sagbruk]], [[høvleri]], skips[[verft]], [[mølle]]bruk | *[[sagbruk]], [[høvleri]], skips[[verft]], [[mølle]]bruk | ||
*andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter" | *andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter" | ||
*sjøboder i Skien | *sjøboder i Skien | ||
| Linje 127: | Linje 128: | ||
'''Tinn''' | '''Tinn''' | ||
{{ | {{Spalter start|4}} | ||
#Alset skog m.m. (68/4), | #Alset skog m.m. (68/4), | ||
#Storeggkåsen (84/4), | #Storeggkåsen (84/4), | ||
| Linje 220: | Linje 221: | ||
#Skifterud (33/4) | #Skifterud (33/4) | ||
#Hovardsrud (33/3) | #Hovardsrud (33/3) | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
'''Hovin (nå Tinn kommune)''' | '''Hovin (nå Tinn kommune)''' | ||
{{ | {{Spalter start|4}} | ||
#Grønli skog (2/7), | #Grønli skog (2/7), | ||
#Grov nordre (7/2), | #Grov nordre (7/2), | ||
| Linje 263: | Linje 264: | ||
#Barlinddokken (Urdal) (26/4), | #Barlinddokken (Urdal) (26/4), | ||
#Sauerli (Øvrebakke) (3/2). | #Sauerli (Øvrebakke) (3/2). | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
'''Gransherad''' | '''Gransherad''' | ||
{{ | {{Spalter start|4}} | ||
#Bolkesjø nedre skog (39/8), | #Bolkesjø nedre skog (39/8), | ||
#Helleberg nordre, den nedre og nordre part (36/1), | #Helleberg nordre, den nedre og nordre part (36/1), | ||
| Linje 284: | Linje 285: | ||
#Kålidalen skog (16/2) | #Kålidalen skog (16/2) | ||
#Breigvann (24/8) | #Breigvann (24/8) | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
==Arkiv== | ==Arkiv== | ||
| Linje 296: | Linje 297: | ||
* [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997 | * [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997 | ||
* Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005 | * Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005 | ||
* Berentine ("Titti") Cappelen: "Hans Cappelens Enke", <nowiki>''</nowiki>Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift<nowiki>''</nowiki> nr 113, Skien 2020 | |||
[[Kategori:Skien kommune]] | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
| Linje 303: | Linje 304: | ||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | [[Kategori:Telemarksarkivet]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||