276 462
redigeringer
(→Gjemsø klosters eiere: la inn lenker) |
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850 | <onlyinclude>{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]] | ||
<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg|thumb|150px|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]] | |||
Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | <onlyinclude>Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | ||
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene. | Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude> | ||
Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien. | Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved [[Skiensfjorden]]. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien. | ||
På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”[[Lagaardgården]]” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand. | På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”[[Lagaardgården]]” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand. | ||
Linje 16: | Linje 17: | ||
*Middelalderen: Kirken | *Middelalderen: Kirken | ||
*Fra reformasjonen til 1662: [[ | *Fra reformasjonen til 1662: [[Krongods]] | ||
*1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]] | *1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]] | ||
*1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel | *1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel | ||
Linje 29: | Linje 30: | ||
*1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke | *1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke | ||
*1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene, men bodde der aldri selv. | *1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene, men bodde der aldri selv. | ||
*1828 - 1846: [[Konsul]] Hans Blom Cappelen døde 1846 | *1828 - 1846: [[Konsul]] Hans Blom Cappelen døde 1846. Han bodde på herregården med sin familie | ||
*1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen | *1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen | ||
*1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen | *1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen | ||
*1873 - 1897: Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]] Hans Cappelen | *1873 - 1897: Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]], banksjef Hans Cappelen | ||
==Noen verdier og kjøpesummer== | ==Noen verdier og kjøpesummer== | ||
Linje 42: | Linje 43: | ||
*Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum | *Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum | ||
*Forvalterboligen «[[Lagaardgården]]», Klosterøya | *Forvalterboligen «[[Lagaardgården]]», Klosterøya | ||
*[[sagbruk]], [[høvleri]], skips[[verft]], [[mølle]]bruk | *[[sagbruk]], [[høvleri]], skips[[verft]], [[mølle]]bruk | ||
*andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter" | *andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter" | ||
*sjøboder i Skien | *sjøboder i Skien | ||
Linje 127: | Linje 128: | ||
'''Tinn''' | '''Tinn''' | ||
{{Spalter start|4}} | |||
#Alset skog m.m. (68/4), | #Alset skog m.m. (68/4), | ||
#Storeggkåsen (84/4), | #Storeggkåsen (84/4), | ||
Linje 219: | Linje 221: | ||
#Skifterud (33/4) | #Skifterud (33/4) | ||
#Hovardsrud (33/3) | #Hovardsrud (33/3) | ||
{{Spalter slutt}} | |||
'''Hovin (nå Tinn kommune)''' | '''Hovin (nå Tinn kommune)''' | ||
{{Spalter start|4}} | |||
Grønli skog (2/7), Grov nordre (7/2), Hovedstul (7/3 og 4), Nygård (7/5), Grov søndre (7/8), Huken og Hukestøl (8/3), Uverud skog (8/5), Dammen (9/5), Øverli (10/3), Holtet (10/5), Bøen (11/1), Bøen skog (11/2), Knutsgård (12/1), Rui nordre (16/6), Gåsetjønnmarka (18/1), Spjelsetmarka (18/2), Saureli (19/1), Hove søndre og nordre (19/2), Dommerud skog (20/1), Tveiten skog (20/2), Kåsebu skog (24/5), Graver østre (25/3), Oksekleiv (26/7), Lauvåsen (26/15), Sønstevasslia (26/17), Nybu skog (26/18), Urdal nedre (26/22), Lauvik (26/23), Grasdalen (28/2), Åmdal skog (28/3), Bergelia (29/2), Grasdalen nordre (29/3), Hylland (30/3), Rui (36/1, 2 og 3), Rui skog (36/7), Bratterud søndre (1/1), Maurudhaugen (Dårud) (9/6), Rui (Dalen) (36/6), Barlinddokken (Urdal) (26/4) | #Grønli skog (2/7), | ||
#Grov nordre (7/2), | |||
#Hovedstul (7/3 og 4), | |||
#Nygård (7/5), | |||
#Grov søndre (7/8), | |||
#Huken og Hukestøl (8/3), | |||
#Uverud skog (8/5), | |||
#Dammen (9/5), | |||
#Øverli (10/3), | |||
#Holtet (10/5), | |||
#Bøen (11/1), | |||
#Bøen skog (11/2), | |||
#Knutsgård (12/1), | |||
#Rui nordre (16/6), | |||
#Gåsetjønnmarka (18/1), | |||
#Spjelsetmarka (18/2), | |||
#Saureli (19/1), | |||
#Hove søndre og nordre (19/2), | |||
#Dommerud skog (20/1), | |||
#Tveiten skog (20/2), | |||
#Kåsebu skog (24/5), | |||
#Graver østre (25/3), | |||
#Oksekleiv (26/7), | |||
#Lauvåsen (26/15), | |||
#Sønstevasslia (26/17), | |||
#Nybu skog (26/18), | |||
#Urdal nedre (26/22), | |||
#Lauvik (26/23), | |||
#Grasdalen (28/2), | |||
#Åmdal skog (28/3), | |||
#Bergelia (29/2), | |||
#Grasdalen nordre (29/3), | |||
#Hylland (30/3), | |||
#Rui (36/1, 2 og 3), | |||
#Rui skog (36/7), | |||
#Bratterud søndre (1/1), | |||
#Maurudhaugen (Dårud) (9/6), | |||
#Rui (Dalen) (36/6), | |||
#Barlinddokken (Urdal) (26/4), | |||
#Sauerli (Øvrebakke) (3/2). | |||
{{Spalter slutt}} | |||
'''Gransherad''' | '''Gransherad''' | ||
{{Spalter start|4}} | |||
#Bolkesjø nedre skog (39/8), | |||
#Helleberg nordre, den nedre og nordre part (36/1), | |||
#Tømmeroddliene (36/3), | |||
#Omflukåsen (36/4), | |||
#Helleberg nordre øvre part (36/5), | |||
#Folserås vestre med Odden (34/5), | |||
#Folsland øvre (33/1), | |||
#Vasbotten (halve) (33/3), | |||
#Sandåstøl skog (33/6), | |||
#Samlagsliene (32/4), | |||
#Grevleoset og Rogndokken (31/2), | |||
#Reisjå østre (28/1), | |||
#Bergåstykket (24/12), | |||
#Langøya (23/2), | |||
#Venås søndre (18/1), | |||
#Tjønnebotn (17/6), | |||
#Kålidalen skog (16/2) | |||
#Breigvann (24/8) | |||
{{Spalter slutt}} | |||
==Arkiv== | |||
Ved [[Statsarkivet i Kongsberg]] er det ordnet et arkiv som inneholder festeprotokoller fra Gjemsø kloster. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000142 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]] | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
Linje 235: | Linje 297: | ||
* [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997 | * [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997 | ||
* Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005 | * Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005 | ||
* Berentine ("Titti") Cappelen: "Hans Cappelens Enke", <nowiki>''</nowiki>Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift<nowiki>''</nowiki> nr 113, Skien 2020 | |||
[[Kategori:Skien kommune]] | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
[[Kategori:Setegarder]] | [[Kategori:Setegarder]] | ||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} |