Gjerde (Jostedalen): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
{{nn}}
(→‎Husmannsplass: utviding)
m ({{nn}})
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard (nynorsk)
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Gjerde
| navn          = Gjerde
Linje 8: Linje 9:
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| sted          = Jostedalen
| sted          = [[Jostedalen]]
| kommune      = Luster
| sokn          = [[Jostedalen sokn|Jostedalen]]
| fylke        = Sogn og Fjordane
| kommune      = [[Luster kommune|Luster]]
| fylke        = [[Sogn og Fjordane]]
| gnr          = 207
| gnr          = 207
| bnr          = 3
| bnr          = 3
Linje 19: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
{{Artikkelkoord|61|37|56|N|7|15|46|Ø}}


<onlyinclude>'''[[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]]''' (Luster, gnr. 207/3) er eit gardsbruk og bygdesentrum i [[Jostedal|Jostedalen]], [[Luster kommune]]. Staden ligg langs hovudvegen framover Jostedalen der [[Krundøla]] kjem ned i hovuddalføret. Gjerde sokna til [[Krundalen skule]] fram til krinsen vart nedlagd i 1963.<br />
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjerde frå aust.JPG|Gjerde sett frå aust. Campingplassen i framgrunnen, [[Jostedal Hotell]] i midten bak, [[Thor Bakkens Ettf1Joker-butikken]] til venstre for hotellet og driftsbygningen til garden til høgre. Krundøla, Snåpebrui og vegen opp Haugabakkane til Krundalen i høgre kant.|[[Bruker:Oddloho|Oddmund L. Hoel]] (2012)}}
'''[[Gjerde (Jostedalen)|Gjerde]]''' (Luster, gnr. 207/3) er eit gardsbruk og bygdesentrum i [[Jostedal|Jostedalen]], [[Luster kommune]]. Staden ligg langs hovudvegen framover Jostedalen der [[Krundøla]] kjem ned i hovuddalføret. Gjerde sokna til [[Krundalen skule]] fram til krinsen vart nedlagd i 1963.


Etter nyryddinga av Jostedalen på 1500-talet høyrde heile området i hovuddalføret på sør- og nordsida av [[Krundøla]] til garden [[Flatejordi (Jostedalen)|Flatejordi]], som er nemnd alt i presteskattelista frå 1596. Men Flatejordi vart lagt øyde att kring 1610, og garden vart delt slik at bonden på [[Haugen (Jostedalen)|Haugen]] fekk hand om området på nordsida av Krundøla medan [[Hellegård (Jostedalen)|Hellegård]] fekk hand om området på sørsida.</onlyinclude> Likevel var også området på sørsida som låg til Hellegård, matrikulert under Haugen fram til 1838 då det vart overført til Hellegård.<ref>Øyane 1994, s. 749</ref>
Etter nyryddinga av Jostedalen på 1500-talet høyrde heile området i hovuddalføret på sør- og nordsida av [[Krundøla]] til garden [[Flatejordi (Jostedalen)|Flatejordi]], som er nemnd alt i presteskattelista frå 1596. Men Flatejordi vart lagt øyde att kring 1610, og garden vart delt slik at bonden på [[Haugen (Jostedalen)|Haugen]] fekk hand om området på nordsida av Krundøla medan [[Hellegård (Jostedalen)|Hellegård]] fekk hand om området på sørsida. </onlyinclude> Likevel var også området på sørsida som låg til Hellegård, matrikulert under Haugen fram til 1838 då det vart overført til Hellegård.


== Tre husmannsplassar ==
== Tre husmannsplassar ==
'''Gjerde 1''': Etter kring hundre år utan busetnad på den gamle Flatejords-garden, vart den fyrste husmannsplassen på Gjerde rydda kring 1712. Dette er den tidlegaste kjende husmannsplassen i Jostedalen. Opplysningane om ryddinga og den fyrste busetnaden er likevel usikre.<ref>Øyane 1994, s. 804</ref> Det er mogleg at husmannsplassen Gjerde vart bygt der det gamle Flatejords-tunet låg hundre år før, men dette er uvisst. <ref>Øyane 1994, s. 789</ref> Plassen låg under bnr. 3 Gjerde frå matrikuleringa i 1901 og vart nedlagd så seint som i 1952 då yngste sonen til dei siste plassfolka flytte stovehuset til Kvile (bnr. 6).
'''Gjerde 1''': Etter kring hundre år utan busetnad på den gamle Flatejords-garden vart den fyrste husmannsplassen på Gjerde rydda kring 1712. Dette er den tidlegaste kjende husmannsplassen i Jostedalen. Opplysningane om ryddinga og den fyrste busetnaden er likevel usikre.<ref>Øyane 1994, s. 804</ref> Det er mogleg at husmannsplassen Gjerde vart bygt der det gamle Flatejords-tunet låg hundre år før, men dette er uvisst. <ref>Øyane 1994, s. 789</ref> Plassen låg under bnr. 3 Gjerde frå matrikuleringa i 1901 og vart nedlagd så seint som i 1952 då yngste sonen til dei siste plassfolka flytte stovehuset til Kvile (bnr. 6).


'''Gjerde 2''': Den andre husmannsplassen på Gjerde kom kring 1799 og vart nedlagd i 1918 etter at den siste husmannen var avliden.
'''Gjerde 2''': Den andre husmannsplassen på Gjerde kom kring 1799 og vart nedlagd i 1918 etter at den siste husmannen var avliden.
Linje 34: Linje 38:


==Gardsbruket utskild 1901==
==Gardsbruket utskild 1901==
Ved ei delingsforretning 16.-18. juli 1901 vart dei tre husmannsplassane utskilde som eit eige gardsbruk (''Gjærde''). Denne parsellen femnde òg om halvparten av øygarden på [[Flatejordi (Jostedalen)|Flatejordi]] på nordsida av Krundøla. Garden er i dag eit av dei største mjølkebruka i Jostedalen.
<onlyinclude>Ved ei delingsforretning 16.-18. juli 1901 vart dei tre Gjerde-plassane utskilde som eit eige gardsbruk (''Gjærde''). Denne parsellen femnde òg om halvparten av øygarden på [[Flatejordi (Jostedalen)|Flatejordi]] på nordsida av Krundøla.</onlyinclude>
 
Den fyrste sjølveigaren var [[Lars Pederson Gjerde]] (1870-1960), som saman kona Anna (1879-1954) frå [[Sagarøy]] fekk skøyte på garden i 1902. Lars var oppvaksen på plassen Gjerde 3 som son av den siste plasskona her, Siri Ottesdotter Gjerde (1839-1928). Lars og Anna bygde eit stovehus attmed plasstova der han voks opp,
 
Dei to andre husmannsplassane kom under dette bruket med matrikuleringa. Folketeljinga i 1910 har såleis 26 personar fordelte på fem husstandar under gardsbruket. Attåt gardbrukaraen og to husmenn var det handelsmannen og ein handelsbetjent. Då dei to plassane vart nedlagde i 1918 og 1952, gjekk jorda attende til bruket.
 
Gjerde er i dag eit av dei største mjølkebruka i Jostedalen.


==Landhandel (bnr. 9)==
==Landhandel (bnr. 9)==
Gjerde ligg sentralt i Jostedalen ved munningen av [[Krundalen]] og kring 3 kilometer frå munningen av sidedalen der ein får utsyn til [[Nigardsbreen]], som sidan 1800-talet har vore den store turistattraksjonen i Jostedalen. Det var likevel [[Kruna (Jostedalen)|Kruna]] i Krundalen som lenge var kommunikasjonssentrum med overnattingstilbod og landhandel. Då det kom køyreveg framover Jostedalen sist på 1800-talet og turisttrafikken auka, la det grunnlaget for ei utbygging på Gjerde.  
Gjerde ligg sentralt i Jostedalen ved munningen av [[Krundalen]] og kring 3 kilometer frå munningen av sidedalen der ein får utsyn til [[Nigardsbreen]], som sidan 1800-talet har vore den store turistattraksjonen i Jostedalen. Det var likevel [[Kruna (Jostedalen)|Kruna]] i Krundalen som lenge var kommunikasjonssentrum med overnattingstilbod og landhandel. Då det kom køyreveg framover Jostedalen sist på 1800-talet og turisttrafikken auka, la det grunnlaget for ei utbygging på Gjerde.  


I januar 1903 vart den fyrste handelsverksemda starta opp på Gjerde av Thor Bakken i ei gamal stove som før var nytta til meieri. Få år etter sette han opp fyrste delen av handelshuset som seinare har vore utbygt fleire gonger, og som sidan har vore i kontinuerleg drift som [[Thor Bakkens Ettf]]. Her var det telefonsentral frå 1918 til automatiseringa i 1978, og postopneri frå 1943 til 1987.<ref>Øyane 1994, s. 794</ref> Butikken er i dag med i Joker-kjeda og er den einaste daglegvarebutikken i Jostedalen. [[Kristen Bakken]] vart styrar av handelsverksemda i 1941 og driv framleis butikken (2010).
I januar 1903 vart den fyrste handelsverksemda starta opp på Gjerde. Thor Bakken tok over etter få år, og verksemda har sidan har vore i kontinuerleg drift. Sidan sonen [[Kristen Bakken]] tok over, har namnet vore [[Thor Bakkens Ettf]]. Butikken er i dag med i Joker-kjeda og er den einaste daglegvarebutikken i Jostedalen. [[Kristen Bakken]] (fødd 1920) driv framleis butikken (2012).
 
Her var det også telefonsentral frå 1918 til automatiseringa i 1978, og postopneri frå 1943 til 1987.<ref>Øyane 1994, s. 794</ref>  


Eigedomen vart formelt utskild som bnr. 9 ved ei delingsforretning 7. oktober 1954.
Eigedomen vart formelt utskild som bnr. 9 ved ei delingsforretning 7. oktober 1954.


==Kafé, pensjonat og hotell (bnr. 7 og 51)==
==Kafé, pensjonat og hotell (bnr. 7 og 51)==
Frå 1951 vart det drive kafé og pensjonat på Gjerde, i eit stovehus ved vegen rett nord for butikken. Verksemda vart i mange år driven under namnet [[Solvang kafé og pensjonat]], og i 1985 flytte verksemda inn i nytt bygg tett attmed det gamle. Anleggsperioden under den store [[kraftutbygginga i Jostedalen]] var med på å gjere utbygginga mogleg.<ref>Øyane 1994, s. 803</ref>
Frå 1951 vart det drive [[Jostedal Hotell|kafé og pensjonat]] på Gjerde, i eit stovehus ved vegen rett nord for butikken. Verksemda vart i mange år driven under namnet ''Solvang kafé og pensjonat'', og i 1985 flytte verksemda inn i nytt bygg tett attmed det gamle. Anleggsperioden under den store [[Jostedal kraftverk|kraftutbygginga i Jostedalen]] var med på å gjere utbygginga mogleg.<ref>Øyane 1994, s. 803</ref>


I 2002 vart pensjonatet bygt på og 'gamlekafeen' innreidd til hotellrom, og heile bedrifta fekk namnet [[Jostedal hotell]]. Verksemda har sidan 1976 vore drive av Laila Gjerde, og dette har i mange år vore den viktigaste overnattings- og serveringsbedrifta i Jostedalen.  
I 2002 vart pensjonatet bygt på og 'gamlekafeen' innreidd til hotellrom, og heile bedrifta fekk namnet [[Jostedal Hotell]]. Verksemda har sidan 1976 vore drive av Laila Gjerde, og dette har i mange år vore den viktigaste overnattings- og serveringsbedrifta i Jostedalen.  


Eigdomane som rommar Jostedal hotell, vart utskilde frå Gjerde (bnr. 3) i 1951 (som bnr. 7) og i 1984 (bnr. 51).
Eigdomane som rommar Jostedal Hotell, vart utskilde frå Gjerde (bnr. 3) i 1951 (som bnr. 7) og i 1984 (bnr. 51).


==Jostedal camping (1973)==
==Jostedal camping (1973)==
Linje 54: Linje 66:


==Bygdesentrum==
==Bygdesentrum==
Gjerde har gjennom etterkrigstida utvikla seg som bygdesentrum i Jostedalen, mykje på grunn av handelsverksemda og overnattings- og serveringsverksemda. [[Jostedal samvirkelag]] låg i mange år på Gjerde rett nord for brua over Krundøla. I Haugåsen opp for samvirkelaget vart det i 1980-åra lagt ut eit byggjefelt som gjer at den største busetnadskonsentrasjonen i Jostedalen sidan har vore på Gjerde. Her ligg òg Jostedal eldresenter. Rett nord for byggjefeltet ligg verksemda [[Jostedal industrier]] med knapt 10 tilsette.
Gjerde har gjennom etterkrigstida utvikla seg som bygdesentrum i Jostedalen, mykje på grunn av handelsverksemda og overnattings- og serveringsverksemda. [[Jostedal samvirkelag]] låg i mange år på Gjerde rett nord for brua over Krundøla. I [[Haugåsen (Jostedalen)|Haugåsen]] opp for samvirkelaget vart det i 1980-åra lagt ut eit byggjefelt som gjer at den største busetnadskonsentrasjonen i Jostedalen sidan har vore på Gjerde. Her ligg òg Jostedal eldresenter. Rett nord for byggjefeltet ligg verksemda [[Jostedal industrier]] med knapt 10 tilsette.


Dette har òg gjort at stadnamnet ''Gjerde'' i dag vert nytta om eit større område enn før, gjerne om heile området frå butikken (Thor Bakkens Ettf) til Jostedal industrier.
Dette har òg gjort at stadnamnet ''Gjerde'' i dag vert nytta om eit større område enn før, gjerne om heile området frå butikken (Thor Bakkens Ettf) til Jostedal industrier.
Linje 62: Linje 74:


==Litteratur==
==Litteratur==
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.''  (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune. ([http://www.nb.no/utlevering/nb/3e0d6828c2b4d539b4d38892e2274895 Digital utgåve, NBdigital])
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.''  (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 788-816. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701034 Digital utgåve, NBdigital])


==Eksterne ressursar==
==Eksterne ressursar==
*[http://www.luster.kommune.no/sogn/luster/lusterk.nsf/0/E10872453C33E354C1256F3A00432F41?OpenDocument Årets bedrift 2001: Laila Gjerde] (Luster kommune)
*{{folketelling|bf01058399000234|Gere|1801|Jostedal prestegjeld|nn}}.
*{{folketelling|bf01036726000907|Jerde (Landhandler Thor A. Bakken)|1910|Jostedal herred|nn}}.
*{{folketelling|bf01036726000913|Jerdet (Gaardbruker Lars Pedersen)|1910|Jostedal herred|nn}}.
*{{folketelling|bf01036726000921|Jerdet (Handelsbetjent Erik Johannessen)|1910|Jostedal herred|nn}}.
*{{folketelling|bf01036726000924|Jerdet (Husmand og dagarbeider Anders Iversen)|1910|Jostedal herred|nn}}.
*{{folketelling|bf01036726000930|Jerdet (Husmand og dagarbeider John Knutsen)|1910|Jostedal herred|nn}}.
*[http://www2.luster.kommune.no/sogn/luster/lusterk.nsf/id/E10872453C33E354C1256F3A00432F41?OpenDocument Årets bedrift 2001: Laila Gjerde] (Luster kommune)


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Garder i Luster kommune]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag i Jostedalen]]
[[Kategori:Luster kommune]]
 
{{nn}}
{{Infoboks gardsbruk
{{F2}}
| navn          = Gjerde
| gnr          = 207
| bnr          = 3
| sokn          = Jostedalen
}}
 
{{koord ramme|61|37|56|N|007|15|46|Ø}}
 
{{F1}}

Navigasjonsmeny